Når RAS-oppdretternes finansieringsoppskrift begynner å slå sprekker

Nøkkelen til finansiering av landbaserte oppdrettsanlegg for laks er noe av en smørbrødliste. Men nå kan denne bli endret.

Oppskriften har vært svært så enkel og lettfattelig. Bruk et velrennomert designselskap til å tegne et stort landbasert oppdrettsanlegg. Størrelse er viktig, investorene liker storskala. Signér leveransekontrakt og kjøp tomt – betinget av finansiering. Få budskapet ut i relevante medier. Hent inn investormidler til å holde det gående i første runde.

Gå deretter på børs, hent mer penger, på stigende kurser. Kommunisér planer om et nytt byggetrinn. Aksjekursen vil stige idet en nærmer seg milepæler som utbygging av anlegg, klekking av rogn og overføring av smolt. Kjør flere mindre emisjoner, på stigende kurser.

Sannsynlighetsvekte
Bruk dyktige PR-rådgivere og sosiale medier for å banke inn budskapet. Stikkord: Disruption, bærekraft, lusefritt, revolusjon og karbonavtrykk.

Finansmarkedet vil prise dette ved å sannsynlighetsvekte mulighetene for at det KAN bli svært lønnsomt og det er uansett MYE billigere enn å kjøpe ordinære laksekonsesjoner. Hent gjerne inn et grønt obligasjonslån, når en først er i gang.

Risikoen i denne fasen minimal, og i praksis den samme som å bygge et smoltanlegg. Det er penger på gaten.

En møter først risiko i matfiskleddet.

Suksessoppskrift
Dette har vært en suksessoppskrift. Særlig for Altantic Sapphire og Andfjord Salmon, men også Salmon Evolution.

Men hva skjer om investorene sier «nei takk»? Hva skjer dersom børslikviditeten strammes inn og sektorkonkurransen om de frie midler øker? Hva skjer om markedet for grønne obligasjoner begynner å bli mettet av «bærekraftige prosjekter»?

Hva skjer hvis noen av de andre RAS-anleggene får produksjonstrøbbel og med det viser en fundamental systemrisiko?

Les også: Produksjonstrøbbel gir nedkjøling av RAS-feberen

Slå sprekker
Denne problemstillingen er nok høyt oppe på styreagendaen til den lange rekken av aktører med langt landbaserte oppdrettsplaner for laks. En trenger ikke se lengre enn til aksjekursene for RAS-anleggene på Oslo Børs for å se at denne strategien har begynt å slå sprekker.

For aksjekursene i sektoren stiger ikke lengre. De faller.

Emisjoner på fallende kurser er ikke så morsomt for de investorene som har vært med lenge. Hvis en ikke får napp på grønne obligasjoner, er det ikke gitt at en får ordinær bankfinansiering. Bankene har gjennomgående vært avmålte i sin iver til å ta på seg risiko her. Og da er en prisgitt egenkapitalmarkedet – på eller utenfor børs.

Hvis en da ikke har rike og generøse onkler som kan hjelpe med finansiering, kan det bli beintøft å få anleggene finansiert til anstendige vilkår. Ikke alle vil lykkes med å få realisert sine RAS-drømmer.