Ber regjeringen sette i gang en utredning med sikte på å endre konsesjonsordningen

Nordland Fylkesting tar til orde for å leie, ikke eie, konsesjoner.

Det var i slutten av januar Jostein Resnes, tidligere styreleder i Mowi, administrerende direktør i Hydro Seafood og FHL, samt styreleder i Nordlaks, tok til orde for å endre dagens konsesjonssystem.

– Det er ikke bærekraftig å jobbe med et eget spesial norsk konsesjonssystem hvor man må betale en inngangsbillett i meget tung størrelse, og først etter å ha sikret seg konsesjon, begynne å investere i det som reelt sett skal gi industriutvikling, sa Refsnes.

Sjøtomt
– Man må komme over i et system hvor hovedprinsippet er å leie tillatelser, leie en sjøtomt eller lokalitet, istedenfor å eie den. Det nye systemet må være økonomisk attraktivt for utleier, det være seg Staten, fylket eller kommune, la han til.

Nå har Fylkestinget i Nordland tatt tak i saken. I forrige uke ble en uttalelse vedtatt med stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, FRP, Venstre, SV og Rødt. Uttalelsen er so følger:

«Nordland Fylkesting ber regjeringen sette i gang en utredning med sikte på å endre konsesjonsordningen for oppdrettstillatelser i havbruksnæringen. Fylkestinget mener at man må komme over til en ordning hvor næringen leier en lokalitet til produksjon av fisk, i stedet for dagens ordning hvor næringen betaler store summer for en konsesjon som i praksis blir en evigvarende rettighet til produksjon.

Likeledes ber Fylkestinget om at det utredes en hjemfallsordning for allerede «kjøpte» oppdrettskonsesjoner, ala den vi i dag har på vannkraftkonsesjoner.»

Storindustri
Havbruk er nå blitt ren storindustri og Norge er i dag det eneste havbrukslandet som har et konsesjonssystem, med evigvarende tillatelser, som også i stadig større grad får utenlandsk eierskap.

«Rettighetene til å produsere mat i norske farvann bør tilhøre det norske folk og mye av verdiskapingen bør tilfalle lokalsamfunnene langs norskekysten. Derfor må det utredes en hjemfallsordning og et leie-system for oppdrettstillatelser.

Dagens system er også hemmende og ikke bærekraftig for næringen. Det å måtte betale 150–250 millioner for en tillatelse er et stort hinder for en god utvikling i næringen. Store kapitalmengder blir bundet opp i konsesjonene, i stedet for å bli brukt til industriutvikling i bransjen.

De som laget konsesjonslovene tidlig på 1900-tallet var meget fremsynte og sørget for at størstedelen av rettighetene til vannkraftproduksjon fremdeles tilhører det norske folk. På samme måte er det nå viktig for fremtidige generasjoner at konsesjonssystemet for oppdrettskonsesjoner blir endret. Rettighetene til å produsere mat i sjøallmenningen vår tilhører det norske folk og derfor må det lages ordninger som sikrer at denne retten ikke i sin helhet havner på utenlandske hender i fremtiden.

Det er også viktig at det nye systemet blir attraktivt for lokalsamfunnene hvor næringen er etablert. Dette for å sikre goodwill og gjøre det lettere å få en videre positiv og bærekraftig utvikling av denne, for landet, viktige næringen.

De største fremtidige leieinntektene bør derfor tilfalle kommunene.»