Refsnes om oppdrett i åpent hav: – Det burde for lengst vært avklart av myndighetene

Nyheter
1018

Jostein Refsnes mener at konsesjonsregimet trenger en grundig gjennomgang.

Han er tidligere styreleder i Mowi, administrerende direktør i Hydro Seafood og FHL, samt styreleder i Nordlaks. Jostein Albert Refsnes har sågar fått Nordlaks’ første havfarm oppkalt etter seg. Den nå pensjonerte industrinestorens hjerte banker fortsatt for oppdrettsnæringen.

Refsnes mener imidlertid at dagens konsesjonssystem, med priser på 150-200 millioner kroner per stykk, er galt og et hinder til en god utvikling til bransjen. Konsesjonsverdiene har opptatt ham helt siden han som styreleder i Mowi, på 1990-tallet, måtte ta stilling til disse.

– Allerede den gangen hadde vi ganske heftige diskusjoner i styresammenheng, sier han til iLaks.

Storindustri
– Jeg synes det henger igjen mer på embetsverksiden og myndighetssiden. Nå er det heldigvis ingen diskusjon lenger om at havbruk er ren storindustri og har omfattende cross-over kompetanse fra andre industrier. Men jeg synes vi er bakpå. Det beste eksempelet er det strevet som både SalMar og Nordlaks har med regelverket for oppdrett i fjerne farvann. Det burde for lengst vært avklart av myndighetene, mener han.

– For alle ser nå at det å utvikle en blå norsk åker er fremtiden. Da burde en skuffet på med mer utredningskapasitet, for å skape mer næringsvennlig utvikling.

Fra sin tilskuerplass som pensjonist holder han seg daglig oppdatert gjennom oppdrettsbransjens nettaviser. Og har glassklare meninger om veien videre.

– Det er ikke bærekraftig å jobbe med et eget spesial norsk konsesjonssystem hvor man må betale en inngangsbillett i meget tung størrelse, og først etter å ha sikret seg konsesjon, begynne å investere i det som reelt sett skal gi industriutvikling.

Leie ikke eie
Refsnes har selv løsningen klar:

– Man må komme over i et system hvor hovedprinsippet er å leie tillatelser, leie en sjøtomt eller lokalitet, istedenfor å eie den. Det nye systemet må være økonomisk attraktivt for utleier, det være seg Staten, fylket eller kommune.

– I gamle dager, i begynnelsen av 90-årene i Hydro Seafood, diskuterte Mowi-sjef Magne Bjørnerem og jeg hvor dyrt det var å kjøpe en konsesjon. Mange år senere, ikke minst i samarbeid med Kontalis Lars Liabø, ble jeg klar over at Norge er det eneste havbruksland i verden som arbeider med dagens norske konsesjonssystem. En evigvarende tillatelse, gjerne eid av en kineser eller svenske til å arbeide med mat i vår egen åker, fortsetter han.

– Vi må gjøre som man gjorde i sin tid med den private fossekraften, sier den mangeårige Hydro-direktøren. – Norge gjennomførte hjemfall til fellesskapet. Vi bør lære av denne meget viktige hendelsen i norsk industrihistorie. Et hjemfall av dagens konsesjonsrettigheter kan skje over mange år, gjerne over en generasjon.

– Mitt poeng er at vi må komme i gang med et løp for å gi åkeren tilbake til fellesskapet, den åkeren vi lager mat i. Det en farbar og god vei, tror jeg.

Alternativ
Han mener dette temaet er særlig aktuelt i et valgår.

– Denne problemstillingen dukker opp fra tid til annen, sist i forbindelse med grunnrentedebatten. Vi har Storingsvalg i år, og for tiden skrives det nye partiprogrammer. Jeg skulle håpe at Arbeiderpartiet og Høyre i sine 2021 programmer reflekterte at vi trenger å utrede et alternativ til dagens rammeverk om havbruksindustrien og at utredningen inkluderer hjemfall av oppdrettskonsesjoner og utleie av sjøtomter. I et industriutviklingsperspektiv mener jeg en slik utredning er sterkt ønskelig. For det er ikke bærekraftig som nå å betale så mye for å utvikle industri. Dette er mitt hovedpoeng. Det er fellesskapet, våre felles ressurser, som det er snakk om. Da må man omgjøre dagens system for at norsk havbruksindustri skal få vokse og utvikle seg bærekraftig, avslutter han.