Ørjan Karlsen, leder overvåkingsprogrammet til Havforskningsinstituttet (HI) og medlem av Ekspertgruppen, avviser kritikken mot luseovervåkningen.
– Frank (Nilsen – red. anm.) parkerte dette rimelig greit, innleder Ørjan Karlsen. – Lakselus har innvirkning på villfisk.
Les også: Nestleder i Ekspertgruppen: – Det var det ingen av modellene som tok høyde for
HI-forskeren er sakkyndig vitne i den pågående rettsaken mellom 25 vestlandsoppdrettere og staten vedrørende Trafikklysene er et påstått lovstridig nedtrekk i produksjonskapasitet. Karlsen er ansvarlig for smolttrålingen, som har fått mye kritikk fra saksøkers side for sin representativitet (få observasjoner på feil tidspunkt).
– Dødelighetsgrensene er seks lus per 20 grams fisk, sier Karlsen. – Fisken vandrer ut ti kilometer i døgnet. Det betyr at fra Lærdal bruker fisken 10-15 dager ut de områdene i Sognefjorden til der vi tråler.
Smittepress
– Vår konklusjon er at vi tråler ikke for seint (i forhold til utvandringstidspunkt for villsmolten – red. anm.), sier en offensiv Karlsen.
Les også: Nå er HIs troverdighet på blokken
– Smittepresset er høyest ytterst i fjorden. Og vi tror vi heller har underestimert smittepresset, bemerker han.
Representativitet
På spørsmål fra regjeringsadvokat Hilde Lund om hvorfor HI da ikke har trålet de ytre strøk av fjorden, svarer den erfarne havforskeren: – Vi har prøvd det, men det er veldig vanskelig å få fisk der.
– Folkene som sitter i Ekspertgruppen er selvsagt klar over problemene med representativitet, med smitte i tid og rom, understreker han.
– Jeg vil legge til en kommentar her: Hvordan vi tråler, enten det er innover eller utover fjorden, det har vi kommentert blant annet på iLaks, understreker Karlsen: – Det er ikke rett at vi fanger den svake og dårlige fisken.
HI har fått en del kritikk for bruken av vaktbur av fiskevelferdsmessige grunner.
– Det er rett det at vi har en dialog med Mattilsynet om bruken av vaktbur. Før lot vi fisken stå der i 14 dager. Nå har vi tilsyn etter en uke før vi tar den opp. Men vi mangler bur, hele buret er vekke. Vi vet ikke hvorfor dette skjer. Kanskje er det turister som har tatt det opp. Vi har også tilfeller hvor all fisken er død når vi sjekker buret. Vi vet ikke hvorfor dette skjer, men det er det vi har dialog med Mattilsynet om.
Vurderinger
– Husk at nesten all fisken vi fanger er uten lus, sier Karlsen. – Lus er et plankton, den føres med vannstrømmen, og kan ikke svømme mot strømmen.
– Kan du gi en kort oversikt over antall hal i Sognefjorden? spør saksøkers advokat Trond Hatland.
– Normalt har vi to hal om dagen. Så det vil si 14 hal i uken.
– Dette med representativitet. Er det gjort noen vurderinger med hvor mange fisk bør vi ha per hal eller per dag for å få et godt bilde på den fangsten?
– Ja, absolutt. Vi tar alt vi får, sier Karlsen.
– Betyr det at dere tar hensyn til én fisk i ett hal?
– Én fisk i ett hal har ikke så mye verdi. Om det er to eller tre fisk, så har det ikke så mye verdi – for da er det ikke fisk i sjøen, svarer Karlsen.
– En trål er et aktivt redskap, mens en ruse er passivt redskap, den er avhengig av at fisken svømmer inn i rusen, forklarer han.
Dødelighet
Karlsen ser imidlertid svakheter i lusestudiene.
– Jeg har jo, som Frank (Nilsen), drevet studier dødelighet fra lus i kar. Der er dødeligehten mellom null og hundre prosent. Men det er jo en svakhet at vi ikke har målt dødelighet i naturen, sier Karlsen.
– Ok. Jeg har ett siste spørsmål til deg, sier Trone Hatland. – Frank Nilsen hadde jo sett noen laks med veldig mange lus, over hundre lus, på en fisk. Har du sett det?
– Nei, det har jeg ikke. Det har med å gjøre at jeg ikke har vært med på tråling, medgir Karlsen.
– Ok, takk, avslutter Hatland.
