Under trafikklys-rettsakens første dag er det saksøkers fremstilling som gjelder.
Advokat Trond Hatland raljerer med Havforskningsinstituttets (HI) estimater, metodegrunnlag og modeller under rettsakens første dag. Han mener metodene for å finne lakselusindusert villfiskdødelighet har store og åpne hull.
– Modellene klarer ikke å predikere det som de skal vise, sier vestlandsoppdretternes våpendrager i sitt innledningsforedrag mandag.
Vilkårlig
Han mener HIs observasjoner, tolkning og modellering er vilkårlig.
Les også: Det er ikke én laks som kan fremlegges her i retten som har dødd av lakselus
Hatland peker på observasjoner av lusepåslag basert på de forskjellige metodene:
– Vaktbur og ruser er alltid høy, sier bergensadvokaten.
– Gran og tråling – hva er representativitet i tid og rom? Usikkerheten er stor, sier Hatland og presenterer flere selvmotsigende observasjoner.
Variasjon
Hatland fremhever særlig prevalens, altså tallet på fisk som har en viss risikofaktor i en viss populasjon på et visst tidspunkt eller innenfor en gitt tidsperiode.
– Variasjon mellom metoder kan være stor, fra år til år.
– Og så er vårt spørsmål til staten: Når du har stor variasjon mellom metodene, hvert steikande år, er det grunnlag for å bruke verste falls metode? spør han retorisk, før han raskt selv svarer: – Nei, det er jo ikke det. Det er grunnlag for å se på metodene.
Han peker videre på høye lusepåslag i indre deler av Sognefjorden, men ifølge rapporten fra HI var ugunstige strømforhold en viktig del av beslutningsgrunnlaget for at trafikklyset ble satt på rødt i 2020.
Ramme
– Hvis det er ugunstige strømforhold som oppdretterne ikke kan rå med, så skal ikke det ramme oppdretterne, bemerker han.
Hatland gjør også et poeng av hvor få observasjoner av villsmolt som danner empiri og grunnlag for analyse og modellering. Og disse modellene skal da legge premissene for oppdrettsnæringen – både lokalt og nasjonalt.
Les også: Nå er rettsaken i gang: – Det er regnestykket staten sliter med i Trafikklyssystemet
