Fellesnevnerne mellom børseventyret for rigg og dagens pengejakt for landbaserte oppdrettsanlegg er mange.
Petrojack, Petrolia, Ocean Rig, Skeie Drilling, Eastern Drilling og Mosvold Drilling. De var mange og de jaktet investorpenger. Året var 2005. Industrisegmentet var oljeboring. Leterigger, produksjonsrigger, jack-ups, halvt nedsenkbare rigger og boreskip. Kapitalintensivt og spekulativt. Milliardene haglet.
Oljeprisen nærmet seg 100 dollar fatet, det var manko på rigger, og de, nokså få, verftene som kunne bygge dem var fullbooket i tre år fremover.
Flaskehals
Det var en flaskehals. Her kunne en tjene penger. Riggratene fløy så høyt at en kunne nedbetale en nybygget halvt nedsenkbar oljerigg på tre år. Penger på gaten.
Både industrielle og finansielle aktører, uten den ringeste erfaring med rigger, hentet penger. Dette var hyllevare-teknologi. Nå gjaldt det å sikre seg finansiering og en slot ved et rigg-verft.
Og hvor hentet en penger?
Primært over børs. Det var spekulasjonsdrevet. Store summer. Perfekt for Oslo Børs – som kokte.
Les også: Pengejakt for landbasert laks: Verdien av tillit
Laks på land
Men hva har dette med laks å gjøre?
Parallellene til dagens pengejakt for landbaserte oppdrettsanlegg er åpenbare. Når myndighetene begrenser mulighetene for å øke produksjonen til sjøs, finner pengene andre veier til Rom.
I dag debuterer Proximar Seafood på Oslo Børs. Der finner en allerede Atlantic Sapphire, Andfjord Salmon, Salmon Evolution, The Kingfish Company og Nordic Aqua Partners.
Flere er på vei. Aktører som Viking Aqua (tidligere kjent som Sande Aqua), Nordic Aquafarms, Whole Oceans, Aquacon, Columbi Salmon, Baring og Pure Salmon er alle aktuelle kandidater til notering ved Oslo Børs.
Finansiert
Ifølge en oversikt iLaks har utarbeidet foreligger det langt fremskredne planer om å bygge anlegg med et produksjonspotensiale på drøyt 1,9 millioner tonn laks årlig. Foreløpig er kun en brøkdel av denne produksjonskapasiteten finansiert.
Men, og det viser ikke minst emisjonen i Proximar, investorinteressen er feberhet. En eurfori. Investorene kaster penger etter spennende prosjekter.
I likhet med rigg-boom’en for 15-16 år siden er det også i dette segmentet en flaskehals på byggesiden. Det er bare 5-6 leverandører som kan fremvise en anstendig CV for bygging av solide RAS-anlegg for oppdrett av laks på land. Å få en kontrakt og en slot her er ikke alle forunt.
Brukket rygg
Men hvordan gikk det med riggmarkedet?
Høykonjunkturen holdt seg i noen år. Etterhvert gled byggeboom’en over i konsolidering, fusjoner og oppkjøp. Riggselskapene ble færre og større.
Så kollapset oljeprisen i 2014.
Da var det bygget altfor mange rigger i forhold til den underliggende etterspørselen fra oljeselskapene. Riggratene var altfor høye. Riggene og boreskipene gikk i opplag. Og de tok med seg vesentlige deler av supplyflåten. Nå ligger både riggselskapene og supplyrederiene nede med brukket rygg – på syvende året.
