Nye produksjonsformer kan bidra til omfattende endringer i markedsarbeidet.
For snaue to uker siden gikk den færøyiske oppdretteren Atli Gregersen ut med en klar melding: Selskapet hans, som selger laks under merkevaren Hiddenfjord, slutter å sende laks med fly.
Gregersen adresserte med dette et viktig problem for oppdretterne: Klimaavtrykket som følger med når laksen flys til oversjøiske markeder.
Skadelig
Så kan en selvsagt anføre at flyene som bærer laks i lasterommene ville flydd uansett – og de har ledig plass. Likevel, argumentet om at laksen på dette viset går fra å være klimavinner til -versting er uomtvistelig skadelig for markedsføring og salg.
Nå er det selvsagt nokså enkelt for Gregersen og Hiddenfjord-merkevaren å stryke flyfrakt fra menyen. Fullt så tilforlatelig og uproblematisk er det ikke for aktører som Mowi, Lerøy, SalMar og AquaChile, som har atskillig mer fisk å plassere i markedet hver bidige uke.
Hvis de, og mange med dem, ikke kan sende laks til oversjøiske markeder, vil tilbudspresset, særlig på Europa-markedet, bli så omfattende at hele næringen raskt vil produsere fisk langt under selvkost.
En flyfrakt-stopp må sees i sammenheng med det vi ser av investeringer i ny produksjonskapasitet i de samme oversjøiske markeder. En lang rekke landbaserte oppdrettsanlegg er under oppføring i USA, Japan, Sør-Korea og Kina. I Kina er også produksjon av laks i havrigger startet opp. I tillegg vil landet også snart teste ut produksjon av laks ombord i tankskip på åpent hav.
Les også: Kinas kommende oppdrettsflåte understreker viktigheten av teknologivalg og -utvikling
Bærekraftig
Enn så lenge har verken de landbaserte eller havbaserte oppdrettsanleggene i USA eller den fjerne Østen vist evne til å produsere laks på profitabelt vis. Det er selvsagt en betingelse for en økonomisk bærekraftig produksjon. Uten lønnsomhet vil ikke anleggene bli bygget.
Men, for resonnementets del, la oss si at de faktisk makter å produsere laks av riktig kvalitet og til tilstrekkelig lave kostnader. Da vil Atli Gregersens utspill gi gjenlyd og utfordre de øvrige tradisjonelle oppdretterne. Her kan flere, særlig mindre aktører, score PR-poeng og merpris. Hvis en i tillegg supplerer med klimatiltak, som flyskatter, eller proteksjonistiske tiltak, som økt importtoll, vil dette aktualiseres ytterligere.
Men hvem vil i så tilfelle bli taperne i et slikt scenario?
Først og fremst høykost-produsentene, samt de som er avhengige av å kunne fly fisk til sluttkundene. I den førstnevnte katagorien er naturligvis landbaserte oppdrettere loklisert i Europa. I den siste kategorien er i særlig grad Chile, hvis tradisjonelle hovedmarked er flybåren fersk laks sendt til USA, men også Australia.
Vinnerne, også denne gang, vil bli dem som kan produsere kvalitetslaks billigst.
