Kystrederiene og Brønnbåteiernes Forening mener 48-timers karantene for brønnbåter legger stort press på kapasiteten.
I dag er det blant annet slik at brønnbåter må gjennomgå en karantenetid på minst 48 timer ved overgang mellom visse typer oppdrag.
– Kan i perioder være fornuftig å ha en faglig gjennomgang
Næringspolitisk rådgiver i Kystrederiene, Linn Therese Skår Hosteland, har lest gjennom det 13-sider lange notatet til STIM. I notatet viser STIM blant annet til en høringsuttalelse i 2017 i forbindelse med den nye PD-forskriften, der Brønnbåteiernes Forening anbefalte at eksisterende påbud om karantene ikke ble videreført, så lenge ikke effekten av tiltak kunne dokumenteres.
– STIM sin analyse er en god fremstilling av problemstillingen, men ytterligere faglige vurderinger fra relevante instanser og fagfolk, må legges til grunn i en eventuelt vurdering av karantenekravet. Det kan i perioder være fornuftig å ha en faglig gjennomgang av de ulike tiltakene vi har, for å sikre at vi gjør det som fungerer, sier Hosteland.
Hun mener det er helt nødvendig at “kjørereglene” for både havnasjonen Norge og havbruksnæringen baseres på kunnskap og faglig grunnlag for å opprettholde posisjonen.
– Havbruksflåten, som et kritisk ledd i næringen, har gjennom flere år utviklet seg og økt i omfang for å møte myndighetspålagte krav og utviklingen i havbruket. Biosikkerhet og god fiskehelse har høyeste prioritet under alle transportoppdrag, sier hun.
Les også: Reduserer karantene risiko for smittespredning?
30 prosent karantenetid gjennom en driftsmåned
I forbindelse med notatet fra STIM har departementet bedt Mattilsynet om å redegjøre for kunnskapsgrunnlaget for og effekten av karantene etter vask og desinfeksjon med bakgrunn i dagens regelverk. Hosteland forteller at departementet i 2018 ba Brønnbåteiernes Forening og Kystrederiene om å beregne kapasitet i brønn- og servicebåtnæringen, for dokumentasjon i fremtidig regelverksutforming.
– En slik oversikt blei imidlertid vanskelig å konkludere rundt, ettersom flere forhold som fartøyteknologi, hvilke transportoppdrag en utfører, om fisken er stor eller liten, samt fiskehelse-situasjonen spiller inn på hvor mye fisk fartøyene kan håndtere eller transportere, erkjenner Hosteland.
Men duoen gjennomførte likevel en uoffisiell undersøkelse blant medlemsrederiene.
– Vi fant ut at kostnaden rundt båndleggingen av kapasitet som karantenereglene, kunne være svært høy. I gjennomsnitt fant vi at 20 prosent av kapasiteten hos rederiene var båndlagt grunnet karantene. Altså at en av fem brønnbåter lå til enhver tid ved kai, og ventet på å kunne seile grunnet 48-timers regelen, utdyper Hosteland.
Ifølge Hosteland hadde enkelte fartøy hele 30 prosent karantenetid gjennom en driftsmåned i noen områder.
– Det er beviselig at karantenekravet har vært og er svært kostnadsdrivende for havbruksnæringen. Selv om havbruksflåten de siste årene har hatt og fortsatt har et formidabelt nybyggsprogram, legger 48-timers regelen stort press på kapasiteten, mener Hosteland.
Ønsker dialog
Tanja Hoel, som er styreleder i Brønnbåteiernes Forening, sier det er et viktig og reelt spørsmål om biosikkerheten hadde blitt bedret med å heller utnytte kapasiteten som ligger til kai.
– Førevar-prinsippet og risikoreduserende tiltak er viktig for å iverksette tiltak som kan bedre biosikkerheten, men vi bør på generelt grunnlag kunne se en dokumentert effekt og en faglig begrunnelse av ulike tiltak i næringen etter flere års regime, dersom de skal opprettholdes, sier Hoel til iLaks
Hun mener det er både et kjennetegn og konkurransefortrinn for havbruksnæringen gjennom hele verdikjeden, er at de snur seg rundt og tar tak der det trengs, for å bedre både fiskehelse og biosikkerhet.
– Vi oppfatter at Nærings og Fiskeridepartementet og Mattilsynet også ser det som fornuftig å kontinuerlig vurdere, analysere og dokumentere effekten ulike tiltak har i næringen. En god dialog mellom myndigheter og næring, hvor faglig og praktiske begrunnelser for eksisterende og kommende rammebetingelser diskuteres, er viktig, sier Hoel.
Utelukker ikke endring
iLaks har kontaktet Mattilsynet for en kommentar til STIM-notatet. I en e-post via kommunikasjonsavdelingen skriver seksjonssjef for fiskehelse og fiskevelferd Friede Andersen følgende:
“Vi har mottatt en bestilling fra NFD om dette, og skal vurdere saken.
En endring av regelverket krever utredning og eventuell innhenting av faglige råd fra kunnskapsstøtte. Det vil ta noe tid. Dersom vi kommer til at risikoen for smitte er så lav at krevet er unødvendig, vil vi foreslå endring av forskriften.
Forslag om karantene kom fra næringen selv som et alternativ til slippsetting som var forslaget i utkastet til PD-forskriften”.
