– OFS Måløy vil bli et referanseanlegg som skal vise at teknologien fungerer i full skala og at den gir gode økonomiske resultater

Nyheter
1267

OFS Nordkapp planlegger å bygge et landbasert matfiskanlegg for laks på et gammel fergeleie i Honningsvåg i Finnmark. Men først skal en av eierne, OFS Norge, bevise at det er mulig å få til lønnsomhet i landbasert lakseoppdrett gjennom et annet prosjekt. 

OFS Måløy, et et heleid datterselskap av OFS Norge, fikk i januar i fjor konsesjon til å produsere 15.000 tonn laks og ørret på land i tidligere Vågsøy kommune (i dag en del av Kinn kommune). I februar uttalte daglig leder i OFS Måløy, Trond-Inge Kvernvik, til Fjordenes Tidende at de har ambisjoner om å fisk i tankene allerede i sommer.

Samtidig har OFS Norge også jobbet med et annet landbasert oppdrettsprosjekt i Honningsvåg i Finnmark, der de har etablert datterselskapet OFS Nordkapp. OFS Nordkapp eies av rederiet Eskøy (60 prosent) og OFS Norge (40 prosent).

Begge anleggene har tenkt å bruke RAS-teknologi fra Niri, som er et selskap OFS Norge har kjøpt en kontrollerende aksjepost i.

– Mangler god dokumentasjon på lønnsomhet
Ifølge OFS Nordkapp er ambisjonen å komme i gang med utbygging i finnmarkskommunen i løpet av 2021, men først skal de følge med på utviklingen til OFS Måløy. I en forstudierapport fra OFS Nordkapp, som iLaks har fått innsyn i, viser selskapet til at de har «solide eiere med erfaring fra finansiering av store prosjekter», og at prosjektet vil finansieres via emisjoner av aksjer, banklån og egenkapital.

«Banker og investorer mangler i dag god dokumentasjon på lønnsomhet i landbasert lakseoppdrett. OFS Måløy vil bli et referanseanlegg som skal dokumentere at NIRI-teknologien fungerer i full skala og at den produserer gode økonomiske resultater. Innen utgangen av 2021 vil det foreligge dokumentasjon på dette. Med denne dokumentasjonen, en god lokalitet og et veldesignet anlegg og en god stab har vi tro på at utbyggingen lar seg finansiere», mener OFS Nordkapp.

Eskøy, som altså eier 60 prosent i OFS Nordkapp, omsatte i 2018 for 130,3 millioner kroner og fikk et driftsresultat på 7,6 millioner kroner. Selskapet har 74,9 millioner kroner i gjeld og 13,4 millioner kroner i egenkapital.

«Eskøy er en kjent lokal fiskeriaktør med en solid og lønnsom forretningsdrift, som har hovedkontor i Nordkapp kommune«, skriver OFS Nordkapp.

Ifølge rapporten eies OFS Norge direkte eller indirekte av industrielle investorer fra Andenes, Måløy og Ålesund med bakgrunn i fiskeri, fiskeforedling, eiendomsutvikling og kjøp og salg av både laks og hvitfisk.

«Alle eierne i OFS Nordkapp har lang erfaring i næringslivet og har flere ganger vist at de kan drive med lønnsomhet. De har stor gjennomføringsevne. På samme måte finnes det i konsernet folk med god kompetanse og kapital», heter det videre i rapporten.

Opptil 20.000 tonn
Anlegget i Honningsvåg skal fullt utbygd produsere 20.000 tonn laks årlig, men anlegget vil bygges ut gradvis «i takt med inntjening og erfaring», ifølge OFS Nordkapp. Eierne i OFS Nordkapp har en intensjonsavtale med Nordkapp havn om tomt, som skal brukes til det planlagte oppdrettsanlegget.

«Nordkapp havn er eier av flere eiendommer ved det gamle ferjeleiet i området Storbukt i Honningsvåg, som ved helhetlig planlegging og tilrettelegging egner seg særdeles godt til OFS Nordkapps planlagte etablering av ny aktivitet i Nordkapp kommune», heter det i forstudierapporten.

Ifølge rapporten har tomten kapasitet til å romme et anlegg på 10.000 tonn matfisk. I tillegg inngår en annen tomt i intensjonsavtalen, som har rom til et like stort anlegg, dersom det blir aktuelt med utvidelser av driften i fremtiden. Eskøy eier 40 prosent av arealet som inngår i det første byggetrinnet på 10.000 tonn MTB.

«På denne tomta er det allerede en kai som kan brukes til mottak av fôr og skiping av slam i oppstartfasen. Det er allerede vei fram til tomta», står det i rapporten.

I midten av mars sendte for øvrig harstadfirmaet Apriori Utvikling en forespørsel til Nordkapp kommune på vegne av OFS Nordkapp for å sjekke om oppdrettsplanene var i konflikt med kommunens areal- og verneplaner. Tiltaket ble av kommunen vurdert til ikke å være i konflikt med arealplan, kulturminneloven eller naturmangfoldloven, ifølge iFinnmark, som omtalte dette nylig.