Regjeringspartiene og FrP er enige om å innføre en produksjonsavgift på 40 øret kiloet produsert laks og ørret istedenfor en grunnrenteskatt på havbruket. I tillegg skal vekst fortsatt selges til markedspris og pengene tilføres Havbruksfondet med. Ap og Sp har landet på samme konklusjon og dermed er det nå bred enighet om skatteform- og nivå.
Les også: Kommuner og fylkeskommuner får mer fra Havbruksfondet
Enigheten mellom regjeringen og Frp betyr at kommunene de neste to årene får 3,25 milliarder i stedet for 2 milliarder og fra 2022 får 40 prosent, ikke 25 prosent av inntektene fra havbruksfondet.
Dette vil gi stabile og viktige inntekter til vertskommunene og – fylkene og skaper samtidig nødvendig forutsigbarhet for havbruksnæringen, mener Sjømat Norge.
– Det har vært viktig å sikre at mer av vederlaget for vekst blir igjen langs kysten, sier Geir Ove Ystmark. – På vegne av vertskommunene og – fylkene er vi positive til endringene man nå har kommet frem til i revidert nasjonalbudsjett.
Den politiske enigheten setter et veldig viktig punktum for debatten om grunnrenteskatt som har skapt stor usikkerhet og uforutsigbarhet for en av våre viktigste eksportnæringer. Forslaget fra flertallet i havbruksutvalget ville dramatisk svekket konkurransekraften til den norske havbruksnæringen, og i tillegg stimulert til økte investeringer i andre land. Det ville gitt betydelig mindre oppdrag til norske leverandører og verft, samt at Norge ville gått glipp av mange arbeidsplasser.
– I kjølvannet av Coronakrisen er det enda viktigere for Norge at vi har vekstnæringer som kan sikre arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet. Og som i tillegg bidrar til det grønne skriftet. Sjømatnæringen kan skape arbeidsplasser og skatteinntekter og i tillegg alternativ aktivitet til en skadeskutt leverandørindustri, understreker Ystmark.
