Gründer og daglig leder i Flying Feed Fredrikstad, David Tehrani, håper larvene han produserer engang i fremtiden skal være endel av fiskefôret til oppdrettere.
iLaks er på Torp – en bydel som ligger rundt ti minutter fra Fredrikstad sentrum. Her, i en nedlagt bondegård midt i et boligfelt, driver David Tehrani med produksjon av larver av svarte soldatfluer, melormer, husfluer og spyfluer. Hovedsatsingen er på larver av svarte soldatfluer, som i januar 2017 ble godkjent som proteinkilde ved produksjon av fiskefôr.
– Tanken er at vi skal produsere disse larvene i store mengder, slik at det kan bli endel av fiskefôret, sier Tehrani til iLaks inni på produksjonslokalene.
I tillegg til et kontorrom er det også et rom for bevaring av larver samt et rom for levende insekter. Plutselig flyr en spyflue over hodet på Tehrani.
– Det er en rømling, sier han og ler.
– Men underveis har vi funnet at våre biprodukter kan brukes til noe annet også. Disse larvene dør engang, og de har avføring. Hva skal vi gjøre med det? Vi har fått det godkjent som økologisk gjødsel, som kan brukes i produksjon av planter, legger Tehrani til.
Saken fortsetter under bildet.
David Tehrani. FOTO: Stian Olsen– Må slutte å favorisere gammel teknologi
Noen vil kanskje dra kjensel på navnet. iLaks omtalte planene til Tehrani allerede rundt juletider i 2018. Da het selskapet Fredrikstad Aquafarms, men som nå har skiftet navn til Flying Feed Fredrikstad.
– Jeg synes det var et bedre navn, som relaterte mer til fôr. Det viser hva vi egentlig gjør, sier Tehrani.
Han sier veien har vært utfordrende og at ting har tatt tid.
– Når man begynner med nye ting så er det alltid utfordringer. Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne, Mattilsynet eller Landbruks- og matdepartementet. Hvilken type aktivitet er dette? Det var praktiske utfordringer. Det er ikke alltid lett å introdusere ny industriell matproduksjon, sier Tehrani.
Mens Tehrani stod alene i det forrige selskapet, er det nå totalt åtte personer i teamet.
– Du må være heldig for at folk skal tro på deg. Jeg har gått mange steder, og folk har ikke skjønt hva jeg pratet om. Men jeg har funnet personer som er villige til å tro på meg, og som mener dette kan gå an. Grønt skifte handler like mye om samfunnet som om teknologi eller nytenkning. Norge kan vise vei mot et grønt skifte, hvis vi vil. Da vi må støtte nytenkning og slutte å favorisere gammel teknologi, sier Tehrani.
Saken fortsetter under bildet.
David Tehrani viser fram melbiller. FOTO: Stian Olsen– Drømmen er å bygge en fabrikk utenfor de største byene i Norge
Tehrani har selv en bakgrunn som biolog og utdannet cand. scient i genetikk fra Universitetet i Oslo. I tillegg til at han har knyttet til seg personer fra fagmiljøet han kjente til fra Blindern og Nibio på Ås, har han hentet inn Espen Evensen, som han har kjent i ti år. Evensen, som også er til stede under intervjuet, er utdannet siviløkonom og tidligere direktør i NHO i Østfold.
– Espen har kompetanse og kvaliteter vi andre ikke har. Vi som jobber med fag og biologi har lett for å forsvinne inn i faget, men Espen hjelper til med å holde struktur på utviklingen, sier Tehrani.
Mens de andre i selskapet har en annen jobb ved siden av, er Tehrani «all» inn på Flying Feed Fredrikstad, som han eier sammen med sin kone.
– Jeg hadde valget mellom en stabil jobb og et trygt liv, men jeg valgte gründerlivet. Akkurat nå jeg jeg kun involvert i Flying Feed Fredrikstad, sier Tehrani.
Totalt har han så langt investert 1,5-2 millioner kroner av egen lomme i prosjektet. Blant annet er deler av bondegården, hvor selskapet har holdt til siden mai i fjor, fikset opp og renovert. Han kaller produksjonslokalene for et utstillingsvindu, men ser nå behovet for større lokaler. Blant annet fordi hver av fluene legger 250-500 egg.
– Vi har vokst ganske mye, og innsett at vi må utvide. Derfor har vi investert og akkurat nå bygger vi flere rom. Men snart må vi bygge et større pilotanlegg, sier Tehrani, som håper det siste skjer i løpet av 2020.
På sikt håper han at larvene fra selskapet kan inngå i fiskefôret til en eller to produsenter. Men ambisjonene er atskillig større enn det.
– Drømmen er å bygge en fabrikk utenfor de største byene i Norge, Norden og Europa. Får vi det til, så har vi lykkes, sier han.
Men det er tydelig at Espen Evensen er hentet inn for å holde igjen litt når Tehrani blir for ivrig, selv om også han ser behovet for mer plass.
– Vi har akkurat knekt koden, og vi er litt utålmodige på å ekspandere, sier Evensen.
«Koden» han snakker om er den biologiske prosessen, som Evensen mener har vært såpass lovende, at selskapet nå ser på mulighetene for å skalere den opp på industriell skala.
– Da snakker vi om å bygge pilotanlegg, slik at vi kan se at det blir miljømessig, mekanisk og prosessmessig håndtert, sier Evensen til iLaks og legger til:
– En annen viktig del av hele løpet er den sirkulær økonomiske tenkningen, som ligger i bunn. Hva slags råvaretilgang har vi, hvordan nyttegjøre restprodukter og andre biprodukter og sekundærmarkeder vi kan betjene underveis. Den store drømmen er å bli en betydelig fôrinnsatsleverandør. Underveis kan vi også være en del av en avfallsløsning på våtorganisk avfall, sier han.
Saken fortsetter under bildet.
Espen Evensen og David Tehrani. FOTO: Stian Olsen– Tidlig i læringskurven
Evensen vil ikke antyde noe investeringssummer på verken pilotanlegget eller fremtidige fabrikker. Ifølge han er neste skritt å teste larvene i fiskefôr.
– Læringen vi gjør nå er styrende for hvor realistisk vekstplanene er, sier Evensen.
– Vi er såpass tidlig i læringskurven at vi kan ikke gå inn og teste i fiskefôr nå med de artene vi holder på med, fortsetter han.
På spørsmål fra iLaks om når dette eventuelt kan skje, svarer Tehrani mens han ler:
– Fortest mulig.
