Anton Rikstad gikk nylig av som fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Trøndelag etter flere tiår i stillingen. Nå går han hardt ut mot miljø- og fiskerimyndighetene, som han mener er for slappe i arbeidet med å regulere oppdrettsnæringen.
– Det ble sagt at oppdrettsnæringen ikke skulle vokse før den var bærekraftig, og det er den fortsatt ikke – men det er ikke oppdretternes skyld. Det er myndighetene som setter kriteriene, og de er for svake, sier Rikstad til Trønder-Avisa.
Rikstad, som er en aktiv villaksforkjemper, sier oppdrettsnæringen ikke lenger «tar seg til rette», og han mener det har skjedd mye positivt i bransjen.
– Det er myndighetene som er problemet. Jeg klarer ikke å komme på en eneste annen næring hvor myndighetene er så passive med tanke på å redusere de negative effektene som oppdrett medfører, sier Rikstad.
Løsningen er ifølge Rikstad å få anleggene på land, eller at de blir lukket, slik at de er rømningstette. Han mener også myndighetene bør kreve sterilisering av fisken.
Tirsdag sendte Kystrederiene, Sjømatbedriftene, Norsk Industri og Sjømat Norge ut en pressemelding om at de sammen hadde gått til enighet om seks felles tiltak mot rømming. I pressemeldingen ble det trukket fram at det jobbes med merking av laks, slik at man kan spore hvor den rømte laksen kommer fra.
Ifølge Rikstad var han med på det første møtet om merking av oppdrettsfisk i Bergen i 1989.
– Det er en voldsom treghet i forvaltningen, sier han.
Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, sier til Trønder-Avisa at han ikke tror problemene blir borte med mer byråkrati og papirarbeid.
– Vi har sett for mange store rømninger de siste årene. Det er ikke akseptabelt, og dette må næringen rydde opp i. Aktørene er nødt til å sørge for at de klarer å holde fisken i anlegget sitt dersom vi skal ha en bærekraftig vekst.
