Velskrevet, men forutsigbart om laksens historie.
«Tenk at det ikke er skrevet en bok om laksen før!» Siss Vik i NRK, står det på forsiden. Det kan virke som om dette er utgangspunktet til BT-journalist Lars Kvammes «Laks – en biografi» som ble lansert torsdag 19. september. Det har riktignok blitt utgitt haugevis med bøker om laks før, men det skal få ligge her.
Forfatterdebutanten gir seg i kast med det han kaller en biografi. En historie om artens opprinnelse og utvikling. Den har korte kapitler, og er både lettlest og velskrevet.
Kvamme synes inspirert av bestselgeren «Cod: A Biography of the Fish That Changed the World» av Mark Kurlansky. Men han serverer her en vesentlig kortere variant. Likevel, han rekker over mye i det som nærmest er en buljongterning om både vill og tam laks.
Forfatteren er god når han skildrer, nærmest maler frem, stedene han reiser til for å søke kunnskap om laksen og få næring til sin historie. Han reiser til Frankrike, Skottland, USA, Chile – og flere steder i Norge.
Passasjene om biologisk utvikling og evolusjon er bærende elementer i boken, men appellerer nok mest til de ivrigste naturfag-entusiastene.
Pax forlag kunne med fordel bladd opp mer for den grafiske produksjonen. Boken har en førsteside og design som må kunne karakteriseres som både blass og kjedelig. Her er rikelig med svart-hvitt-kart, men lite annet av illustrasjoner. Det er et savn.
Dette er en historie som, forutsigbart nok, har en tragisk bakgrunn. Dalende fangster og bestand. Og med det tap av både fiskeglede, kultur og inntekter til elveeierne.
Kvamme peker, ikke overraskende, på oppdrettsnæringen som en sentral syndebukk. Lus og rømming. Han drøfter andre faktorer som kraftutbygging, sjølaksefiske, veiutbygging, industrialisering og klimaendringer. Han er så vidt innom makrell også, uten å særlig vektlegge at mattilgangen i havet og konkurransen om denne kan ha endret seg de siste tre tiårene.
I etterordet fremgår det at Kvamme har støttet seg i stor grad til kilder i Redd Villaksen, Norske Lakseelver, HI og NINA. Redaksjonen i Bergens Tidende skal heller ikke bli beskyldt for å være noen høylydt tilhenger av norsk oppdrettsnæring. Oppdretterne er følgelig i Kvammes bok hovedsyndebukk for dalende laksefangster. Også i geografiske områder som slett ikke har oppdrett.
Selv om Kvamme under gårsdagens boklansering uttalte at han var «mer bekymret for klimaendringene enn for oppdrettsnæringen», fremstår han i bokens siste og konkluderende del som stadig mer skråsikker på at oppdrettslaksen har skylden for den høye dødelighet som laksen har i havet – selv om den kun eksponeres for lus i en kort fase av et liv preget av flere år i havet.
Gitt det bakteppet, burde han her kreve mye hardere lut mot oppdretterne, med biomassekutt eller en sanering av åpne merder, men det velger han altså ikke å gjøre. Kvamme slår seg til ro med at «oppdrettsnæringen er kommet for å bli».
«Laks – en biografi» er en forsiktig bokdebut, som for laksekjennerne frembringer lite nytt. Det er godt mulig disse ikke er den viktigste målgruppen. Men henvender en seg til massemarkedet, hadde nok forlaget fått betydelig drahjelp i boksalget fra et høyere grafisk budsjett.
