Mye på spill når «Norwegian Gannet»-saken skal prøves i retten

Slaktebåten kan gi store ringvirkninger for slakteristruktur, omdømme, kvalitet og sysselsetting.

Det er ikke lov å eksportere bananer med brune flekker på skinnet. Det er kun lov å eksportere bananer uten flekker på skinnet. Men hvis du skreller bananen som har flekker på skinnet, ja, da kan du eksportere den.

Så enkelt kan en oppsummere debatten rundt produksjonsfisk som har lagt som en klam hånd over den nye slaktebåten «Norwegian Gannet» etter at den ble sjøsatt i fjor høst.

• Les også: «Norwegian Gannet» har slaktet og levert 7.000 tonn laks til dansk pakkeri

Minst stemmefiskende
Fiskeriminister Harald T. Nesvik fronter det som må være den minst stemmefiskende FrP-politikk i nyere tid, mens rederfamiliene Sekkingstad og Haugland utfordrer et tretti år gammelt kvalitetsreglement.

Det er dette reglementet som synes å stikke kjepper i hjulene for skipet som av enkeltoppdrettere er blitt kalt «den største innovasjon i norsk oppdrettsnæring etter årtusenskiftet».

Fremfor alt setter dette fingeren på et kvalitetsregime som er gått ut på dato for lenge siden.

Skjemmet
Produksjonsfisk-forskriften er skrevet for å ivareta omdømmet på laksen. Utlendingene skal ikke se at fisk skjemmet av sår, misdannelser eller annen kvalitetsforringelse legges ut for salg. Dette problemet hadde en elegant kommet rundt ved å legge inn et foredlingskrav, for produksjonsfisken vil vanligvis uansett bli feilrettet og foredlet før salg.

Og så er det hensynet til norsk foredlingsindustri og arbeidsplassene der.

Store volumer er det ikke snakk om. Foredling av produksjonsfisk er et nisjesegment – for spesielt interesserte. Kun et par-tre prosent av hvert slakt er i kategorien «prodfisk», og det er tydeligvis dette volumet som skal berge norsk foredlingsindustri. Lønnsnivået i landets fiskeindustri er for høyt til å konkurrere med polakker som fileterer fisk for en fjerdedel av minstelønnen i Norge.

På den annen side er ikke få norske oppdrettere bundet av hensynet til distriktene de driver i, kall det gjerne samfunnskontrakten, som sikrer «lys i husan» i mange grisgrendte strøk. Dette er en sak som engasjerer mange, ikke bare dem som er direkte involvert i slakt og frakt av laks.

Presedens
Snart skal de to partene partene, rederiet Hav Line og Nærings- og fiskeridepartementet, møtes i retten for å avklare slaktebåtens videre skjebne. Dommen der vil skape presedens og legge premissene for både fremtidig logistikk, slakt, foredling og kvalitet for norsk laks.

Flere oppdrettere, ikke minst på Vestlandet, følger nøye med på hva som blir konklusjonen i «Norwegian Gannet»-saken. Det er ikke gitt at det er Hav Line som kontraherer neste slaktebåt – hvis dommen blir fordelaktig for den nye måten å slakte og distribuere laks på.