De henter næring fra sollys og karbondioksid. Algene kan fôre opp fisk.
Lange gjennomsiktige glassrør står vertikalt stablet i høyden. Opp mot glasstaket. Gjennom rørene skylles noe som fremfor alt ser ut som sølevann. Det er varmt inne i drivhuset. Solvarmen og karbondioksid er innsatsfaktorene til det som vil bli en diett for oppdrettsfisk. Grøntvannet av algene brukes nemlig som næringskilde for plankton, som hoppekreps og artemier, som er fôrkilder til berggylt. Rensefisk er blitt den største oppdrettsart i Norge etter laks.
– En av målsetningene er lavere fish in fish out-ratio i fôret, forteller Hans Kleivdal, avdelingsdirektør i forskningsinstituttet NORCE.
– Disse algene, som har veldig lange og vanskelige navn, trenger karbondioksid fra fangst av CO2 på TCM (Technology Centre Mongstad). Algene vi har sett på har forskjellige egenskaper, herunder blant annet innhold av omega-3 og protein, sier nederlandske Dorinde Kleinegris, forsker ved NORCE.
Åpen
– Vi kan bidra til å løse klimautfordringene. Det er ikke en løsning, men en måte å bidra, sier Kleivdal, og peker på at en her kobler sammen Norges to største næringer.
– Algepiloten, som er en åpen forskningsfasilitet, er eid av Universitetet i Bergen, drevet av Universitetet i Bergen, NORCE og konsortiet CO2Bio, eid av de to pluss næringen, sier Kleivdal videre.
Med næringen, mener han Lerøy, Mowi, Grieg Seafood og Cargill.
Produksjonen ved den såkalte algepiloten skjer i et drivhus like ved Equinors oljeraffineri på Mongstad i Nordhordland.
Flere verdikjeder
Tanja Hoel er velkjent fra sin tydelige rolle som leder for nettverksorganisasjonen NCE Seafood Cluster, hvis eiere har finansiert algepiloten. Hun har nylig skiftet beite, og i dag er hun næringssjef i det som skal bli storkommunen Alver (bestående av Lindås, Radøy og Meland).
– I min portefølje er hvordan vi kan utvikle Mongstad inn mot «det grønne skiftet». Vi vil koble flere verdikjeder sammen. Algepiloten er et eksempel på det, men er langt fra det eneste, sier hun til iLaks.
Like ved algepiloten ruver skogen av ståltårn i oljeraffineriet. Fra skorsteinene slikker hissige gassflammer.
Kompetanseoverføring
– Vi er stolte over Mongstad. Det er 3.000 mennesker som jobber her, mer enn 100 bedrifter. Å dra veksler på kompetanseoverføring her er et satsingsområde for oss.
– Vi må ha globale ambisjoner lokalt ved å ta ledelsen inn i en sirkulær økonomi, sier hun, og med det mener hun resirkulering av fornybare ressurser. Null avfall. Alt skal utnyttes.
– Vi har alle innsatsfaktorer til stede: Vi har teknologi, kompetanse, infrastruktur, stor tilgang til fornybare ressurser og et verdensledende forsknings- og universitetsmiljø på feltet. Så her handler det om å gå i lag og ta en akselerert omstilling inn mot det grønne skiftet.
– Dette er bare begynnelsen, sier Hoel engasjert.
