Sesongens perlesnormanet-dugnad er over for denne gang.
Sesongens siste rapportering av perlesnormanet fra JellySafe-prosjektet var i uke 2. Den uken ble det kun gjort én enkel registering av den beryktede maneten med sterk neslegift. Observasjonen ble gjort i produksjonsområde seks (PO6), Nordmøre og Sør-Trøndelag.
Totalt ble det gjort 872 observasjoner av perlesnormanet denne sesongen. Tone Falkenhaug er forsker på Havforskningsinstituttet (HI) og har jobbet med perlesnormanetens biologi og observasjoner i Dugnad for havet-prosjektet, som bidrar med input til JellySafe.
– Mønsteret gjennom sesongen i fjor har vært ganske likt det som var i 2023. Dette gjelder både når de første observasjonene kom på høsten, hvordan det økte på og nådde toppen sent i november, for så å begynne å avta igjen, forteller hun til iLaks.
Bakenforliggende mekanismer
JellySafe-prosjektet er ledet av HI. HI samarbeider med Sintef, Akvaplan-niva, NIVA, Universitetet i Bergen, Patogen, NCE Aquaculture og Åkerblå om dette prosjektet.
Nå jobber Falkenhaug med å se nærmere på de bakenforliggende sammenhengene.
– Det ser jo ut som om det er en del gjentakende mekanismer. Vår hypotese er at det er storskala oceanografiske prosesser som fører med seg perlesnormanet inn mot kysten, sier forskeren.
Hun utdyper:
– Vi skal modellere havstrømmer, og blant annet se på værsystemer, oppstrømming og vindforhold langs kysten, for å se om vi kan predikere om når slike innsig kommer.
Neste år er usikkert
Ifølge HI-forskeren er det fortsatt mye de ikke vet om perlesnormanetens bevegelser.
– Når vi ser bakover i tid, så hadde vi en masseinvasjon i 1997 og i 2001, men lite imellom disse årene. Og så var det en ny pause, før den har dukket opp igjen i 2021 og utover. Men vi vet ikke hvordan det blir til neste år.
HI har i sin risikorapport for norsk fiskeoppdrett 2023 anslått at det døde trolig omkring tre millioner fisk som følge av perlesnormanet-angrep det året. I høst ble ikke oppdretterne rammet så hardt. Et av de største enkelttilfellene i fjor var Grieg Seafood sin lokalitet Vinnalandet i Vest -Finnmark. Her måtte hundretusenvis av laks avlives.
Les også: Dette synet møtte Mattilsynets inspektører da de besøkte Grieg Seafoods lokalitet
Selv om JellySafe-prosjektet har sluttet med å sende ut ukerapportering, så fortsetter Havforskningsinstituttet med å innhente observasjoner.
– Vi håper at publikum fortsetter å sende inn observasjoner av perlesnormanet og andre maneter til Dugnad for havet, sier Falkenhaug.
Skal utvikle prediksjonsmodeller
Tina Oldham forsker sammen med Falkenhaug på perlesnormaneten. Hun forteller at de jobber med å utvikle og teste strategier for overvåkning og beskyttelse av fisk mot perlesnormanet-angrep.
– Når perlesnormaneten er kommet inn i kyststrømmen, et det småskala strømsystemer som kan gjøre at enkelte oppdrettsanlegg blir rammet, mens andre ikke blir det. Der ønsker vi å lage finstemte modeller for å kunne utvikle et varslingssystem, sier Oldham.
– Denne delen har vi nettopp startet med. Nå har vi data for årene 2022, 2023 og 2024. Disse dataene kan vi kombinere med oceanografiske modeller, og kan starte med å utvikle prediksjonsmodeller, forteller hun.
Overvåkning og beskyttelse
Oldham påpeker at de ikke har landet på den endelige overvåkningsmetoden.
– Det er ikke akkurat rett frem å overvåke og predikere hvordan den beveger seg. Nå jobber vi med ulike teknologier for overvåkning, som for eksempel patruljerende droner og environmental DNA (eDNA), sier hun, og legger til:
– Når vi har funnet de mest effektive og pålitelige overvåkningsmetodene, kan vi bruke den kunnskapen til å designe et optimalt kystovervåkningsprogram for perlesnormaneter. Dette er informasjonen for et varslingssystem.
Forskeren opplyser også at de allerede har fått noen spennende resultater knyttet til preventive løsninger.
– Vi har blant annet behandlet perlesnormanet med elektrisitet. Resultatene er lovende, men utvalget er litt for lite, foreløpig. Her er det behov for mer testing for å se om laboratorieresultatene gir samme svar i sjøen, sier Oldham.