Aftenposten bommer igjen om laksesvinn

Kommentarer
2860

KOMMENTAR: Lørdagsleder med kunnskapssvinn for «Tanta i Akersgata».

For noen år siden kjørte landets største avis, Aftenposten, en fornøyelig reklamekampanje. På bannere, godt synlig i avis og på plakater, sto følgende slagord: «Nei til boligpriser»og «Noen ut av Afghanistan NÅ!»

Ideen med kampanjen var å øke kunnskapsnivået om både boligpriser, væpnede konflikter i fremmede land og mye annet. Svaret var da naturligvis å abonnere på Aftenposten for å skaffe seg kunnskaper.

Industrialisering
Med dette bakteppet er det oppsiktsvekkende å lese lederartikkelen som avisen serverte lørdag. Overskriften er «Aftenposten mener: På tide med industrialisering av oppdrettsnæringen«. Lederartikkelen var usignert og ført i pennen av «Aftenpostens kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen.»

Det er langt fra merdene langs kysten til Postgirobygget, men en påstand om at landets nest største eksportnæring, med en årsomsetning på over 60 milliarder kroner, ikke er industrialisert, ja, det er oppsiktsvekkende.

Men det stopper ikke der; «det er en ung næring, preget av store problemer og mildt sagt varierende vilje og evne til å løse dem».

Når oppdrettsnæringen bruker en plass mellom fem og ti milliarder kroner på å løse lakselusproblemet, er det ikke først og fremst viljen det skorter på, Aftenposten.

Én årsak
For det er visst lakselus som er hele problemet, skal en tro avisens lederskribenter.

«For noen uker siden slo Veterinærinstituttet fast i Fiskehelserapporten 2016 at 1 av 5 fisk dør i løpet av produksjonssyklusen. Det er et grotesk høyt tall sammenlignet med alle andre produksjonsdyr. Årsaken er lakselus», står det i artikkelen.

Svinnet i oppdrettsnæringen er høyt. Alt for høyt. Og ingen er mer klar over dette enn næringen selv. Men å utelukkende gi lakselus skylden for dette er både villedende og kunnskapsløst.

I et omfattende studie gjort i regi av Mattilsynet splittes svinnet opp i fem delårsaker: settefiskrelatert svinn, infeksjoner, mekanisk skade, miljøpåvirkning og diverse.

Innsats
Lakselus er, isolert sett, en liten kilde til svinnet. Men den av myndighetene pålagte bekjempelse av lakselus er en desto større og viktigere årsak. For det står altså ikke på verken vilje eller økonomisk innsats for å tilfredsstille myndighetenes strenge lusekrav.

Aftenposten har lenge vært opptatt av svinn og lakselus, og gjerne latt kommentatorer med dybdekompetanse innen økologisk mat svinge pisken og stramme opp oppdretterne.

Avisen tar forøvrig ikke konkret til orde for hvordan oppdrettsnæringen skal industrialiseres eller redusere svinnet, utover at «bærekraftig vekst krever en ny generasjon oppdrettsanlegg som kan eliminere problemene med lus og rømming.»

Hvis Aftenposten med dette mener lukkede anlegg, er de sikkert også kjent med at dødeligheten i slike anlegg stort sett er minst like høy som i åpner merder.

Faktasjekk
Det er fort gjort å uttale seg på sviktende grunnlag når en ikke kjenner et fagfelt godt nok. Men det alvorlige med denne bommerten er det faktum at Aftenposten kniver med Schibsted-kollega VG om å være landets mest leste avis. Om ikke annet bør og størrelsen skjerpe kravene til elementær faktasjekk.

Idet oljeprisen igjen har duppet under 50 dollar fatet, og fiskeoppdrett for stadig flere fremstår som landets sentrale fremtidsnæring, har den kunnskapsrike siviløkonom og eks-BT-redaktør Trine Eilertsen en jobb å gjøre for å kurse sine lederskribenter om denne industrisektoren. Det er på høy tid.