Ystmarks skatte-triumf

Kommentarer
4482

Iherdig motstand mot grov grunnrentebeskatning av oppdrettsnæringen vil krones med seier.

I et internasjonalt og konkurranseutsatt marked der nye og store landbaserte oppdrettsanlegg dukker opp i nye oversjøiske markeder nærmest annenhver uke, er norsk laksenærings fremtidige konkurranseevne satt under lupen. Det er ikke skrevet i stein at landets laks i all fremtid vil kunne selges med over 20 kroner i profitt per kilo.

Med det bakteppet var et stortingsforslag om en tildels omfattende grunnrente-beskatning, etter mønster av olje- og kraftindustrien, det aller siste norsk oppdrettsnæring trengte. Hyppige utspill og leserinnlegg i hovedstadens finanspresse har kunnet tyde på grove økninger i oppdretternes skattebelastning og ditto innhugg i investeringsbudsjetter og innovasjonsevne.

Tvangstrøye
Opposisjonen har kjørt hardt lenge. Når det fra Stortingets venstreside fremmede grunnrente-forslag nå er blitt stemt ned av både Venstre og Høyres landsmøte, synes imidlertid det vesentligste av kampen å være vunnet. FrP og Sp vil sørge for resten.

Aslak Berge

Det er særlig en mann oppdretterne bør sende takkekort til etter dette: Geir Ove Ystmark.

At Høyres landsmøte fredag kveld stemte ned forslaget, som fremfor alt virket som en tvangstrøye pålagt for å ydmyke daværende fiskeriminister Per Sandberg (FrP), var ingen stor overraskelse. Både Høyre og ikke minst FrP er fundamentalt allergiske mot nye skatter og avgifter. En slik skatteøkning kunne ikke skje på deres vakt.

Milliardærer utenfor Bygdøy
Slaget sto særlig i regjeringsferskingen Venstre, Sjømat Norge-direktør Ystmarks eget parti. Temaet har uomtvistelig vært omdiskutert, med betydelig motstand, ikke minst i miljøfløyen av partiet. Men etter inngangen i Solberg-regjeringen, og sammen med KrF en sikring av et borgerlig flertall på Stortinget, har Venstres fleksibilitet og spillerom blitt snevret inn, samtidig som regjeringen har fått mer pondus.

Flertallet av forrige helgs landsmøtedelegater i Venstre slukte Ystmarks PR-spin om at dette er en «særskatt for laks» og at «vi må tåle at det er milliardærer utenfor Bygdøy» – utspillene som han har tapetisert aviser, sosiale medier, tv og radio med i månedsvis. Ystmark har fremvist både viljestyrke, dedikasjon og solid kondis, men også en evne til å kommunisere på tvers av flere politiske partier og velgergrupper.

Gjennom sitt nettverk i Venstre synes det som han har fått innflytelse og gjennomslag for at det liberale partiet skal flagge og løfte opp at det fortsatt er i kategorien næringsvennlig, ikke minst overfor mindre og mellomstore bedrifter.

Lobbyister
Når det er sagt, er ikke skattediskusjonen, ved landsmøte-nei fra både Venstre og Høyre, lagt fullstendig på hyllen. Det såkalte lakseskatteutvalget vil levere sin utredning i november. Ekstraskatter og fordeling av disse vil fortsatt være diskusjonstema på Stortinget, også på andre siden av årsskiftet.

Men en brutal grunnrente- eller superprofitt-beskatning synes uansett å være svært lite sannsynlig nå.

Dette er først og fremst Ystmark og Sjømat Norges seier. De øvrige stemmene og talerørene, og jeg tenker da særlig på organisasjoner og lobbyister som Sjømatbedriftene, Norsk Industri eller Salmon Group, for den sakens skyld, har ikke vært i nærheten. Men her burde de vært tettere på ballen. For det er dette medlemmene virkelig betaler for – ikke utvikling av bærekraftbarometer eller organisering av strandrydding.