En lettere sjokkskadet politisjef Martin Brody (spilt av Roy Scheider) fremfører sitt klassiske filmsitat, uten å miste sigaretten, etter å ha møtt den 25 fot lange hovedrolleinnehaveren i Haisommer. Steven Spielbergs skrekkfilm fra 1975, åpenbart inspirert av Henrik Ibsens En folkefiende, fyller 40 år i år.
I En folkefiende er badevannet i en liten ferieby livsfarlig forurenset, i Haisommer er strendene hjemsøkt av hai. I begge tilfeller forsøker de lokale myndighetene å fortie sannheten for å redde inntektene fra badesesongen.
Miljøhensyn
Budskapet i filmen, og ikke minst Ibsens originaldrama, er stadig like aktuelt.
Forurensning, miljøhensynet, er drivende for regjeringens nye utviklingskonsesjoner for laks. Særlig luseproblemet hemmer videre vekst i landets særs profitable oppdrettsnæring. Økte lakseinntekter, men også sysselsetting, er utvilsomt på agendaen til regjeringen Solberg. Ikke minst etter rystelsene i oljeindustrien det siste halvannet år.
Regjeringen velger heller gulrot enn pisk for å utvikle næringen, og stimulerer samtidig innovasjon.
Les også: Så store blir Nordlaks-skipene
Så langt er det kun tre oppdrettselskaper som har søkt om utviklingskonsesjoner. Alle tre har tatt utgangspunkt i en flåte eller båt. Måsøval Fiskeoppdrett gjør det med sin luselekter HeliXiR, SalMar låner fra offshore-teknologi til sin havmerd, mens Inge Berg og Nordlaks følger Martin Brodys anmodning om en større båt – med 430 meter lange oppdrettskip, døpt Havfarm.
Lukkede anlegg
Det er verdt å merke seg at ingen av de tre selskapene har valgt den løsningen som den overveldende majoriteten av alle motstandere av dagens driftsform har som sitt førstevalg, nemlig lukkede anlegg. Ikke minst på sosiale medier kan det virke som enhver med den minste kjennskap til oppdrettsnæringen for lengst har løst et hvert bransjeproblem ved å lukke laksen inne.
Haken ved akkurat den produksjonsformen har de siste fem tiår vært høye produksjonskostnader og lav lønnsomhet. Lukkede oppdrettsanlegg, i sjø og på land, har siden slutten av 60-tallet slitt med å konkurrere med åpne anlegg.
Oppdretterne velger seg heller større båter. Og stikker til havs.
Finansiering
Dette er selskapene som sitter på de faktiske investeringsbeslutninger og -evner. De er villige til å gå langt. For Nordlaks’ vedkommende er investeringsrammen i milliardklassen. Og finansieringen er på plass.
Les også: Vil ikke tallfeste antall utviklingskonsesjoner
Regjeringen har valgt å ikke kvantifisere hvor mange slike konsesjoner som er planlagt utstedt. Dels for å sikre seg handlingsrom, og muligens også for å tekkes både oppdrettsnæringen og dens motstandere. Hvorvidt de nye utviklingskonsesjonene blir av et antall som faktisk monner, og spiller noen rolle for markedsbalansen for laks, gjenstår å se.
