Wilsgård satser i Torsken: – Enten så gjør vi det, eller så blir ingen å gjøre det

– Oddsen økt for ny konsesjon.

Fiskeværet Torsken strekker seg knappe 1,3 kilometer fra det ene ytterpunktet til det andre. Det er mer enn nok plass for brødrene Wilsgård til å bygge ut for nye virksomheter. Området ved den gamle campingene er nå full byggeaktivitet. I sjøkanten fylles det steinmasser for å lage 3.000 kvadratmeter nytt areal. Ved tårnet og styrhuset i den gamle hvalbåten «Sjøglimt», ser Fredd Wilsgård utover det som skal bli et nytt område for reiseliv og foredling av torsk.

Av 130 ansatte i Wilsgård-selskapene jobber 100 i dem i selve Torsken, som bare 220 fastboende. I slakteriet er det 28 ansatte mens det på Arctic filet er 40 ansatte. Ute på matfisk-anleggene og servicebåten går 28 personer i turnus, og mange kommer fra andre steder på Senja og i Troms, og i Kåfjord jobber sju på settefiskanlegget i Skardalen.

Enislava Romanova fra Bulgaria har jobbet her i over to år mens familien var hjemme i Bulgaria. I sommer var også datteren her i ti uker, og nå har overtalt ektemannen til å komme nordover. Han får nå opplæring foran sesongen tar til over nyttår. På bruket skal de være åtte ansatte når det er i drift. Brødrene Wilsgård har bygd boliger for rundt 50 millioner kroner som de leier ut, eller har videresolgt til ansatte.

Når det ene tar det andre
– I Wilsgård har vi holdt på i havbruk i snart 40 år. Når vi har etablert arbeidsplasser og boliger, ser vi det også må være noe mer. At vi gikk inn i reiselivsnæringa var tilfeldig, men egentlig ikke. I de lange strategiene har vi hatt fokus på levende samfunn. Jeg sa i 2016 da vi hadde bygd ut Norges første fryseri som er basert på CO2, at vi skal bygge trenings- og velværesenter til våre ansatte, forteller Fredd Wilsgård.

– Så satt vi ledelsen og diskuterte kor i faen skal vi bygge det senteret. Industriområdet er ikke større enn vi må ha, så det var på en måte litt hellig. Den lokale campingplassen hadde ikke vært i drift på mange år, så og vi endte opp med å kjøpe den. Treningsrommet kom raskt i gang, smiler Wilsgård som legger til at det hele endte ikke der.

– På campingen var det fem små hytter, og vi tenkte kanskje at vi trengte noe til vikarer for eksempel. Vi bestemte oss for å renovere hyttene, så har vi en god korttidsløsning. Det var jo rimelig slitne greier de hyttene, så realiteten ble det vel nye flotte dyre hytter, erkjenner Wilsgård.

– Etter ei tid tenkte vi det kanskje var dumt å ha fem så flotte hytter, som bare ble brukt ti-tolv uker i året. Med kjøpet fulgte også en sveitservilla fra 1910 og en nedslitt restaurant. Faen, nei, det der snudde vi på og fant ut at vi må satse på reiseliv for å ha grunnlag til en ny restaurant og en hotellfløy med 25 senger, sier Wilsgård. Selskapet Senja by Heart ble etablert og har i dag åtte ansatte.

Et fiskebruk dukker opp
Fiskebruket Nils Sperre eide stengte dørene etter 40-års drift i 2019. De kontaktet brødrene Wilsgård for å sjekke om de var interessert i kjøpet bruket. Det var de to brødrene ikke interessert i. Selv syntes de at de hadde mer enn nok i bygda, noe også enkelte sambygdinger var enige i.

– Kortversjonen var at de skulle ha åtte millioner for hele pakken. Ingen meldte seg for å kjøpe, så vi gikk i dialog med dem om de andre eiendommene som tilhørte bruket. Vi kjøpte de eiendommene, ei kai og falleferdige bygg for fem millioner kroner. Igjen satt selgerne med selve bruket og ei egnebu, forteller Wilsgård.

Tida gikk, men fortsatt var ingen interessert i å kjøpe og drive bruket. Maskiner og utstyr ble solgt ut bit for bit frem mot april 2020.

– Lokale fiskere ringte meg i påska det året og fortalte de var triste. Nå ble det aldri fiskebruk her igjen, siden den siste flekkemaskinen var blitt solgt, fortalte de. Litt etter påske trødde jeg så bortover til brodere og sa faen steike vi blir nødt til å kjøpe det fiskebruket. Det ville han ikke høre noe på, siden vi allerede var blitt enige om å ikke gjøre. Da sa jeg de har solgt så mye av utstyret nå, at det kommer til å bli dumpet for noen skarve kroner, og det til noen som bare blir å bruke det til lager eller i realiteten en søppelplass midt i bygda, forteller Wilsgård.

– Det kan vi ikke ha, det går ikke sa jeg. Dermed ble det til at vi overtok fiskebruket den 1. juni i fjor. Dagen etter satte vi opp stillasene og var i gang med renoveringa, sier han.

Utenfor fiskebruket står fabrikksjef og håndtverkere som skal fjøre klart til sesongens første fangst. Det gamle fiskebruket og satsingen på reiseliv, er noe Fredd Wilsgård mer enn gjerne viser frem.

– Senjas kuleste
– Det første vi gjorde å renovere den delen som var eldst og vi ikke hadde noen planer med. Det meste helt ødelagt, det så faen ikke vettugt ut i det hele tatt for å si det pent. Dæven det var skrale greier, sier Wilsgård og bilder fra renoveringen.

– Veien blir til mens man går. Vi opplevde å få rolle etter hvert i Torsken, som på en måte er at enten gjør vi det, eller så blir ingen å gjøre det. Jeg syns det er viktig at fiskeværet har et fiskebruk og at den biten der er på stell. Det er viktig at folkene i bygda kan gå å ta seg en øl, eller en gin tonic for den saks skyld, med sine gjester på restaurant. Så da ble det sånn. Snart står sju hotellrom ferdig og Senjas kuleste pub åpne dørene her, skryter en stolt Fredd Wilsgård.

Den store sammenhengen
Det er ikke så stor kystflåte med kvote i Torsken som navnet skulle tilsi. Herfra ser en over Andfjorden og til Nordland. Mang en kvote er solgt ut av Torsken dit. Det tilsier jo ikke noe særlig stort grunnlag for et eget fiskebruk som brødrene kjøpte i fjor.

– Vi har fulgt i spenning det om skjer i torskeoppdrett, og vil ha en finger med i utvikling. Sammen med to andre aktører leverte vi søknad om dispensasjon for oppdrett av torsk på tre lokaliteter og de andre på seks andre rundt på Senja. Det har skapt masse støy, og antallet er skåret kraftig ned i nytt forslag fra kommunen, der vi får bare en lokalitet.

– Det kommer en ordinær rullering av arealplanene senere, så vi får se mulighetene da. Vi kan ikke drive bare med en lokalitet, i så fall må vi se etter andre løsninger. Fiskebruket er tenkt som torskeslakteri, og med oppdrett blir det potensial for jevn sysselsetting med torskeoppdrett, mener Wilsgård.

Utviklingskonsesjon
– Min bror jeg jeg er jo også fiskersønner. Jeg har stor respekt for de som ønsker å drive havbruk offshore, og ser de samme mulighetene der. Men for oss er områdene utenfor oddene uaktuelle. Det er 6.000 år siden noen meislet ei kveite ned i berget oppe i Alta. Vi tror det er viktig å ta vare på områdene utenfor oddene, for her har fiskerne førsteretten, sier han.

– Vi skal drive havet som fiskere også om 6.000 år om vi gjør det rette. Vi må lage en teknologi som gjør at vi kan bruke nære og små lokaliteter, slik som beskrevet i vårt prosjekt fra 2017, mener Wilsgård.

Wilsgård Fiskeoppdrett leverte søknad om en utviklingskonsesjon i 2017. Hensikten var å etablere et 100 prosent flytende og lukket anlegg, som skulle bruke på lokaliteten rett utenfor Torsken. Her skulle opptil 70 prosent av smolten settes på 600 gram, og stå til den ble slaktet ti måneder senere. De fikk avslag, men ligger fortsatt igjen i bunken med anker hos Fiskeridepartementet.

Les også: – Vi er for feig til å strekke oss så langt

Kommer ikke til å feige ut
– Jeg fikk spørsmål fra nå avgåtte fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen like før valget, om jeg var forbannet fordi vi ikke hadde fått svar fra departementet ennå. Nei, jeg er ikke det, svarte jeg han. Tror han ble overrasket, så jeg sier at fra vi leverte søknaden i 2017 og til i dag har verden rundt blitt mye mer klar over løsninger og muligheter som ligger i vår søknad, sier Fredd Wilsgård som mener oddsen har økt.

– Basert på uttalelse til daværende og forrige minister, har jeg vært oppe i nesten 70 prosent odds på hva som blir, men jeg er ikke der nå. Jeg syns argumentrekka er god og forståelsen av hva vi tenkte i 2017 er blitt mye bedre. Jeg tror vi får et ja, men det er såpass dyrt å bygge den enheten der, og den er også blitt mye dyrere siden 2017 siden det er av stål, sier Wilsgård.

Kommer du da til å være for feig til å gå i gang?

– Nei, det blir vi ikke. Det kan jeg svare på med en gang at det blir vi ikke.

Jaha, hvordan kan du si det?

– Det kan jeg si fordi at det finnes finansiering det finnes det, men da må vi gjøre noen endringer i det vi er i dag. Vi har ikke vært der, men det finnes kapital og prosjektet er godt. Slik vi tenkte rundt teknologiprosjektet vårt var det også for å danne en større basis for totalaktiviteten på land, med slakteri, filet og salgsbiten og det hele. Det er et konsept vi har veldig god tro på.

– Det er en del av det vi har tenkt på siden 2017 i forhold til hva vi gjør fremover på settefisk, matfisk og ellers totaliteten i dette. Det vil ikke stoppe fordi vi ikke klarer skaffe penger, det skaffer vi, sier en overbevisende Fredd Wilsgård.