Watermoon-sjefen tror lukkede anlegg kan konkurrere med sjøbasert produksjon

CEO i Watermoon, Roger Sørensen, mener at lukkede, nedsenkbare anlegg kan bli et reelt alternativ til tradisjonelt sjøbasert oppdrett.

– Jeg har jobbet med oppdrett i en mannsalder, og jeg har vært svært nysgjerrig på Watermoon-konseptet. Jeg innså etterhvert at dette er noe av det mest imponerende jeg har sett, forteller han entusiastisk til iLaks.

Sørensen var toppsjef i Akerblå i mange år, før han i april fikk ansvaret for å lede Eide Fjordbruks pilotprosjekt Watermoon. Han sier at han er overrasket over resultatene som prosjektet har levert så langt.

I mai ble det satt ut 400.000 fisk i Watermoon-anlegget i Rosendal, den gang med en vekt på 170–200 gram. Nå, noen måneder senere, har de passert 1,4 kilo, forteller Sørensen.

I samme periode har anlegget hatt en dødelighet på beskjedne 0,48 prosent og en fôrfaktor på 0,88, ifølge Watermoon-sjefen. Til sammenligning var dødeligheten på oppdrettslaks i sjø på hele 15,4 prosent i 2024, ifølge Veterinærinstituttet.

– Når jeg ser på tallene, så sjokkerer det meg litt. Det er null lus, null avlusing, null smitte til villfisk, lav dødelighet og fiskehelse i verdensklasse. Energiforbruket er svært lavt, og oppsamlingsgraden av slam og avfall overgår de beste landbaserte anleggene, hevder han.

– Konkurransedyktig
Sørensen ønsker ikke å kommentere konkrete produksjonskostnader, men mener at totalkostnadene vil kunne konkurrere med tradisjonell sjøbasert lakseproduksjon.

– Kostnadsmessig tror jeg et nedsenkbart anlegg er konkurransedyktig med et tradisjonelt sjøanlegg, og utvilsomt mye billigere enn et landbasert anlegg. Når man tar med faktorer som svært lav dødelighet, ingen avlusinger og lavt fôrbruk, vil totalkostnadene bli lavere. Strømforbruket er også vesentlig lavere enn på landbaserte anlegg.

Han mener fisken i anlegget er «i sitt rette habitat»:

– Man ser på fisken at den har det veldig bra. Øyne, skinn, haler, sår – alt er i orden. Den har en kondisjon jeg aldri har sett på laks i åpne merder. Fisken får svømme mot strømmen. Det blir som et treningsstudio for fisken – det gir bedre kjøttkvalitet og styrker helsen.

Les også: Eides månelanding: – Hvis vi kan få til dette i sjø – hvorfor skal vi gjøre det på land?

Skal produsere 1.500 tonn fisk
Sørensen trekker også frem Eide-familiens rolle:

– En ting som imponerte meg er at dette prosjektet ikke ble utviklet med FoU-konsesjoner eller offentlige midler. Det er Eide-familien som har drevet dette prosjektet med egne midler for å løse problemstillingene næringen står overfor når det kommer til lus og sykdommer.

Watermoon-enheten i Rosendal er på 30.000 kubikkmeter, og vil ha en produksjonskapasitet på rundt 1.500 tonn laks eller ørret per enhet.

– Vi har drevet med småskala produksjoner siden 2021, og i 2024 satte vi ut den første batchen. Vi har lært mye underveis, og gjort tilpasninger på infrastruktur, pumper og strømforbruk. Det å lage en nedsenkbar enhet, er noe helt annet i virkeligheten enn på papiret. Det viktigste vi har utviklet er kunnskap om fiskens behov – hvordan få den til å trives, spise og vokse, sier Sørensen.

– Et viktig tilskudd
Han påpeker at politiske rammevilkår nå blir avgjørende, dersom nedsenkbare anlegg skal ta steget fra pilot til fullskala drift.

– Skal vi få til en bærekraftig oppdrettsnæring i Norge, er det avgjørende at regjeringen får fart på havbruksmeldingen og vedtar den. Politikerne må ta ansvar for å lede næringen i rett retning.

I januar meldte Eide at selskapet skulle utvikle fire nye Watermoon 2.0-enheter, som skal være ferdige i mai neste år. Sørensen forteller at selskapet nå jobber med å rulle ut konseptet på landsbasis.

– I tillegg jobber vi med å rulle konseptet ut kommersielt til oppdrettskunder over hele landet – og kanskje internasjonalt i fremtiden. Vi er innovative og har en stor tro på at lukkede anlegg vil bli et viktig tilskudd til fremtidens oppdrett, avslutter Sørensen.