Norge eksporterte sjømat for 40,2 milliarder kroner i første kvartal. Det er en nedgang på 1,2 milliarder kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
– Takket være en svak norsk krone og høye priser var det vekst i eksportverdien i januar og februar. I mars avtok imidlertid valutaeffekten, samtidig som det har vært volumfall for en rekke arter i årets første tre måneder. Resultat ble en verdinedgang i sjømateksporten i første kvartal, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer, i en pressemelding.
Første kvartal ble preget av lavere laksevolum og en rekke kvotereduksjoner på villfangstsiden.
– I årets tre første måneder ble det landet betydelig lavere volum av torsk, sild, makrell og kongekrabbe enn i samme periode i fjor. Reduserte kvoter er et viktig tiltak for å sikre at fiskeriressursene forblir bærekraftige, men gir samtidig Norge mindre sjømat å eksportere, sier Christian Chramer.
Stopp i verdiveksten etter tre år
I februar hadde norsk sjømateksport hatt en tre år lang sammenhengende verdivekst, sammenlignet med samme måned året før. I mars ble denne rekken brutt. Da falt eksportverdien med 2,2 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
– Mens lakseprisen økte kraftig i mars i fjor, har vi ikke hatt en tilsvarende utvikling i samme måned i år. Samtidig var påsken tidligere i år, noe som gjorde at det var færre arbeidsdager i mars i år enn i fjor. Begge disse faktorene påvirket eksportverdien, forklarer Chramer.
En svakere norsk krone, kombinert med høy matvareinflasjon globalt, har bidratt til å løfte norsk sjømateksport til stadig nye høyder de siste årene. Nå har imidlertid matvareinflasjonen avtatt.
– Ifølge matprisindeksen til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har det vært et fall i globale matvarepriser på over ti prosent i de siste tolv månedene. Lavere matvarepriser har nok også bidratt til å dempe prisutviklingen på norsk sjømat i første kvartal, sier Christian Chramer.
Vekst til EU-markedet
Nok en gang var det Europa og det viktige EU-markedet som kjøpte mest norsk sjømat i årets tre første måneder.
Totalt ble det eksportert norsk sjømat for 23 milliarder kroner til EU i første kvartal. Det er en vekst på 1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Første kvartal ga verdirekord for kvalitetsmerket skrei, snøkrabbe og ørret.
– Volumet for disse tre artene er betydelig større enn tidligere år, noe som har bidratt til å løfte eksportverdien. Det har blant annet ført til at verdien av snøkrabbeeksporten i første kvartal var høyere enn eksporten av kongekrabbe. Det har kun skjedd en gang tidligere, sier Christian Chramer.
Norge eksporterte sjømat til totalt 137 land i første kvartal. Det er syv flere enn i samme periode i fjor. Polen, Danmark og USA var de største markedene for norsk sjømateksport i første kvartal.
Norge eksporterte sjømat for 13,6 milliarder kroner i mars. Det er en nedgang på 2,2 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Fall i volum og verdi for laks
Norge eksporterte 246 560 tonn laks til en verdi av 27,9 milliarder kroner i første kvartal. Verdien falt med 709 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. Volumet falt med 6 prosent. Polen, Frankrike og Danmark var de største markedene for laks i første kvartal.
– Verdifallet for laks skyldes først og fremst redusert produksjon og lavere slaktevolum. Årsaken er blant annet lavere sjøtemperaturer sammenlignet med samme periode i fjor. Økt eksport av filet på bekostning av hel fisk bidrar også til volumfallet, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Lakseeksporten til Sverige fikk seg et verdimessig løft i første kvartal. Spesielt er økningen stor for fryst filet.
– Vi ser at svenske konsumenter spiser mer laks igjen, og trenden er definitivt positiv. Framfor alt kjøper de mer fryst laks til hjemmekonsum. Det er gledelig og skyldes nok i første rekke at mange ønsker å spise sunnere, sier Manager Sverige i Norges sjømatråd, Charlotte Rapp.
Størst verdivekst til Danmark
Danmark hadde størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 142 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor.
Eksportvolumet til Danmark endte på 24 022 tonn, noe som er 8 prosent høyere enn første kvartal i fjor.
Norge eksporterte 81 900 tonn laks til en verdi av 9,3 milliarder kroner i mars. Verdien falt med 1,8 milliarder kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med mars i fjor. Volumet falt med 12 prosent sammenlignet med mars i fjor.
Rekordkvartal for ørret
Norge eksporterte 13 942 tonn ørret til en verdi av 1,4 milliarder kroner i første kvartal. Verdien økte med 273 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. Det er en vekst i volum på 39 prosent. Ukraina, USA og Thailand var de største markedene for ørret i første kvartal.
– Økt satsing på ørret har gitt vekst i produksjonsvolum og eksportvolum i årets tre første måneder. Mens det var vekst for fersk filet for laks, er det fersk hel fisk som øker for ørret, sier Paul T. Aandahl.
Ukraina hadde størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdi på 218 millioner kroner, eller 407 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. Eksportvolumet til Ukraina endte på 3 076 tonn, noe som er 374 prosent høyere enn første kvartal i fjor.
Norge eksporterte 4 700 tonn ørret til en verdi av 488 millioner kroner i mars. Verdien økte med 20 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med mars i fjor. Det er en vekst i volum på 18 prosent.
