Med unntak av viltkjøtt, selvplukkede tyttebær og multer er så godt som all menneskemat et resultat av avl og domestisering. Sau og geit, storfe og melkekyr, høner og kylling, hvete, potet, ris, jordbær, brokkoli, blomkål, hodekål og rosenkål er alle resultat av systematisk avl. De fire sistnevnte (og flere til) har faktisk opphav i en og samme plante, Brassica oleracea.
Avl, systematisk seleksjon av ønskede egenskaper (hos i utgangspunktet ville organismer) som sykdomsresistens, vekstpotensiale og -hastighet og matkvalitet over generasjoner er essensielt i all matproduksjon, både med hensyn til utbytte og arealutnyttelse. Se for deg hvor stor en markjordbæråker ville måtte være for å gi samme mengde bær som en vanlig jordbæråker. En gjennomsnittlig Dagros produserer i dag 4 ganger så mye melk som formødrene hennes gjorde i 1950, og den Sør-asiatiske jungelfuglen, Gallus gallus, som er opphavet til høna, legger 10-15 egg i året.
Laksen
Det som i dag er AquaGen-laksestammen ble etablert i årene 1971-1973 av forskerne Harald Skjervold og Trygve Gjedrem ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Med kolleger samlet de inn stamfisk av laks fra 40 Norske lakseelver langs hele Norges kyst og ved å krysse hunner og hanner fra de ulike elvene etablerte de det første avlsprogrammet for laks i Norge. Havbruket var på den tiden i sin spede begynnelse og tiden det tok å få en laks til å bli 3-4 kg var lang og overlevelsen lav. Derfor var tilvekst den første egenskapen Gjedrem og Skjervold begynte å selektere for. De ga fiskene så like forhold som mulig, paret de ho- og hannfiskene som vokste seg størst og registrerte en fantastisk økning i veksten i den påfølgende generasjonen. Siden 1971 har vi funnet og oppformert mange genetisk bestemte egenskaper i laksen som gir forbedret helse og velferd, eksempelvis resistens mot virussykdommer og kjønnsmodningskontroll. For hver generasjon undersøker vi om avl for én egenskap går ut over en annen og vi har ingen holdepunkter for at rask vekst i sjø er skadelig for laksen, tvert imot.
Raskere vekst og overlevelse
For hver generasjon øker vi laksens tilvekstpotensiale med mellom 10 og 15 %. Hvis dette gjorde fisken mindre robust burde vi sett en reduksjon i overlevelse, men i vår egen produksjon de siste 20 år ser vi en litt forbedret overlevelse eller ingen endring. Dette til tross for at fisken håndteres mye mer i dag enn den gjorde for 10, 15 og 30 år siden. I sammenligningsstudier av vår raskest voksende laks med vår mindre rasktvoksende ser vi enten ingen forskjell, eller at fiskene med best vekst har bedre overlevelse. Vi har og sammenlignet hjerteformen deres med villakshjerte som gullstandard og de raskest voksende fiskene hadde hjerter som ligner mest på villakshjerter (pyramideform). Forskjellene var imidlertid små. Vi gjentar for tiden forsøket både i gjennomstrømming og RAS-anlegg.
AquaGen-stammen er i dag i sin 14. generasjon og vår tamme laks vokser nå mer enn 3 ganger så raskt som vill laks under oppdrettsbetingelser, men ingen oppdrettslaks kan konkurrere med prestasjonene til en villlaks på vandring i havet.
Vill vekst
En vill laksesmolt er omlag 20 gram når den forlater elva. Hanner som returnerer til elva etter en vinter i sjøen kan veie så mye som 3 kg. I prosentvis daglig tilvekst tilsvarer det at en 100 grams smolt skulle blitt 15 kg på samme tid. Ingen tam laks vokser så fort. Hva kan forklaringen være? Hva er forskjellig i livet til en tam og en vill laks?
- Villaksen gjennomgår en knallhard naturlig seleksjon for rask vekst. Jo større og sterkere den er på ethvert tidspunkt betyr mindre sjanse for å bli spist eller sulte i hjel. Et slikt liv gir også mye trim.
- Laksen er et rovdyr og lever i havet av alle pelagiske byttedyr som får plass i munnen deres, dyreplankton når de er små og fet fisk når de blir større. For å unngå å tømme havet for villfisk spiser en tam laks 80 % plantekost.
- Laksen er vekselvarm og veksthastigheten er derfor temperaturavhengig. En villaks i elva går for lut (insekter) og mye kaldt vann og bruker 2-5 år (1-8 i ekstreme tilfeller) på å bli 20 gram. Et moderne settefiskanlegg gir fiskene temperert vann, høyenergifôr og mye lys, og da kan smolten bli 100 gram på 9 måneder.
Mange oppdrettere og forskningsmiljø spør seg om vi presser laksen for hardt i tidlig livsfase og viser stor interesse for å dreie lakseproduksjonen mer i retning av forholdene en villaks lever under. Vi har kunder som bestiller rogn inkubert på lave temperaturer og investerer i vannkjøling og ekstra klekkerikapasitet slik at de kan gi laksen en mer naturlig start på livet. Når vi avler for økt tilvekst kan settefiskanleggene senke temperaturen med ca. 1 grad per generasjon og få en like stor smolt på samme tid.
Sammenlignet med husdyr på land som ble domestisert for mange tusen år siden (sau, storfe, hest, hund, etc.) er laksen med sine 55 år, fremdeles i startgropen. Det finnes sannsynligvis en biologisk grense der økende vekst i større grad kan tenkes å gå på bekostning av andre egenskaper, og det er viktig å følge utviklingen i ulike egenskaper tett også i kommende generasjoner, men vi er ikke der i dag. Vi ser snarere at rask vekst gir kortere tid i sjø og er en fordel med hensyn til eksponering for sykdom og andre risikofaktorer som lus, perlesnormaneter eller giftige algeoppblomstringer. Rask vekst i havet er ikke skadelig for en laks, det er en forutsetning for overlevelse.
