Det åtte siders brevet som er datert 11. august utdyper viktigheten av det russiske markedet, særlig for pelagisk fisk, laks og ørret. For oppdrettsfiskens vedkommende peker FHLs administrerende direktør Geir Ove Ystmark i brevet på behovet for å vurdere gjeldende produksjonsregime.
«…Det vil på tross av dette oppstå en del utfordringer knyttet til omstillingen fra eksport til Russland til økt eksport til andre markeder, men dette vil trolig stabiliseres etter noe tid. I overgangsfasen bør det derfor på plass løsninger som gir oppdretterne økt fleksibilitet til å styre utslaktingen slik at det ikke skapes et unødvendig press i markedene. FHL vil derfor ta initiativ til samtaler med Nærings- og fiskeridepartementet for å drøfte hvordan MTB-reguleringene på kort sikt kan innrettes slik at det ikke skapes press i markedet grunnet økt
utslakting», heter det i brevet.
Ørret-fokus
Det er, naturlig nok, et vesentlig fokus på ørret som er særlig hardt rammet av det russiske importforbudet.
«Russland er et dominerende marked for ørreteksportørene. De største utfordringene i havbruksnæringen forventes derfor å komme i denne sektoren. Mange av de rene ørretoppdretterne har opparbeidet seg langsiktige avtaler og kundeforhold i Japan, mens mange av oppdretterne som driver i kombinasjon mellom laks og ørret, har eksport rettet
mot det russiske markedet. Det er derfor viktig at myndighetene har et fokus på hele ørretnæringen, og ikke utelukkende på de rene ørretoppdretterne. Ettersom Russland er et såpass dominerende marked for ørretprodusentene, så vil det her være behov for mer gjennomgripende tiltak. FHL vil også drøfte med myndighetene hvordan det kan etableres mer langsiktige endringer i MTB-reguleringene for ørretprodusentene slik at de får god tid til å utvikle alternative markeder. Russland er også et viktig marked for biråvarer fra lakse- og ørretssektoren. En alternativ omsetning av biråvarene er oppmaling for bruk til olje, men bedriftene vil da få dårligere betalt for biråvarene enn om de ble solgt til konsum. Når det gjelder produksjonsreguleringen for både laks- og ørretprodusentene, vil FHL gjerne komme tilbake til hvordan man kan sikre tilstrekkelig fleksibilitet for næringsaktørene i den vanskelige situasjonen som er oppstått».
Flere kanaler
Foruten å forholde seg til offisielle kanaler for norske politikk, fører FHL også dialog med russiske motparter i denne betente og viktige saken.
«FHL forholder seg til den offisielle linjen i norsk utenrikspolitikk. Samtidig er vi opptatt av at vi må føre en dialog med russiske myndigheter og forretningspartnere slik at det er godt rom for en normalisering av forholdet på et senere tidspunkt. FHL er derfor opptatt av at vi fortsatt har dialog med russiske myndigheter på områder hvor vi tidligere har hatt tett kontakt, blant annet i den norskrussiske fiskerikomiteen og i det bilaterale samarbeidet
med norske og russiske veterinære myndigheter».
Foruten endringer i produksjonsregime, ønsker FHL et styrket fokus på markedsarbeidet.
«Fortløpende vurdere om at de bør iverksettes forsterket generisk markedsføring og kampanjearbeid i samarbeid mellom næringen og Norges Sjømatråd. Dette for å stimulere til økt omsetning i andre markeder enn det russiske», heter det i brevet.
