– Vil utvikle et forbedret appetittstyrt fôringssystem for fiskeoppdrett

Et forskningsprosjekt lansert av forskere ved Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Lingalaks og Bluegrove tar sikte på å forbedre teknologi for presisjonsfôring som reduserer fôrspill.

– NoFood2Waste-prosjektet handler om å anvende forskning med et klart formål. Vi vil utvikle et forbedret appetittstyrt fôringssystem for fiskeoppdrett i sjøen, som vil redusere fôrkostnadene. I dag utgjør fôrkostnadene 40-50 prosent av kostnadene i kommersielt oppdrett av laksefisk. Dette vil forbedre fiskehelsen og -velferden og redusere forurensning og bruk av begrensede ressurser til produksjon og transport av fôret. I tillegg vil det bidra til å gi flere måltider for verdens økende befolkning. For det er dette redusert matsvinn betyr i den virkelige verden.

Det sier Ph.D. Øyvind J. Korsøen, prosjektpartner og biologisk rådgiver i Bluegrove, i en pressemelding.

– Vi vil bruke de beste verktøyene tilgjengelig, de mest avanserte teknologiene og den dypeste innsikten i fiskebiologi og fysiologi i vår søken etter å bedre forstå samspillet mellom laksen, fôret de spiser og miljøet de lever i.

Følger fiskens adferd
Det treårige forskningsprogrammet, som støttes av flere oppdrettere og andre universiteter, vil søke å forbedre eksisterende, allerede kommersielt tilgjengelig teknologi som fôrer etter laksens behov. Denne teknologien observerer fiskens adferd og analyserer den på måter som gjør det mulig for oppdrettspersonell å forstå nøyaktig når fisken er sulten, og nøyaktig når de har fått nok å spise.

– Sensorene våre og programvaren overvåker og estimerer appetitt og fôringsrespons. I samarbeid med et tverrfaglig forskerteam som inkluderer biologer, informatikere og en rekke andre eksperter, vil vi nå overvåke flere parametere som indikerer appetittnivået, legger Korsøen til.

Helhetlig tilnærming
Forskere vil kombinere empiriske data fra akustiske undervannssensorer som observerer fisken i merden i sanntid, med biologenes egen forståelse av fisk. Dette vil hjelpe dem med å analysere hvordan adferd, størrelse, tilvekst, tilstand (kondisjon, skjell, skinn og finner) og andre parametere påvirkes gjennom laksens livssyklus i merden.

Feltforskningen kombineres med laboratorieforskning. Forskere vil dissekere fisk for å se på hjerner, mage og tarm for bedre å forstå hvordan fiskens appetitt reguleres, og om de er i stand til å dra full nytte av næringsstoffene de bruker.

Fôropptaket varierer gjennom året og påvirkes av flere miljøfaktorer som lys, temperatur og oksygennivå eller algeforekomst.

– Vi søker å finne en helhetlig forståelse av hva som skjer ute på en lokalitet under all slags vær og gjennom sesongene. Dette er ikke ment å være bare en teoretisk øvelse. Vi forventer å kunne levere en serie helhetlige løsninger som pragmatisk oppdrettspersonell vil ta imot med åpne armer, sier Ph.D. Floriana Lai, ansvarlig forsker ved Universitetet i Bergen.

Steg for steg
Prosjektet er delt inn i flere trinn. Første trinn starter nå på lokaliteten Bergadalen, en lokalitet med åtte 35×35 meters merder utstyrt med 37 meter dype nøter, eid av Lingalaks, som allerede har erfaring med Bluegrove-løsningen på appetittstyrt fôring.

– Lingalaks satte nylig smolt i merdene sine og fikk systemet installert. Vi vil nå fokusere på kartlegging og dokumentasjon av parameterne som vi senere vil bruke til å kontrollere fôringen, sier Ph.D. Ole Folkedal, forsker ved Havforskningsinstituttet og en av pionerene av den tidlige versjonen av ekkofôringsteknologien som er en sentral del av den teknologiske pakken som nå brukes.

– Vi har begynt å samle informasjon fra utsettet som allerede nå gir oss ny innsikt i samspillet mellom parametere som er relatert til miljøforhold, til laksens kondisjonsfaktor, vekst og fôrutnyttelse.

Prosjektet har som mål å utvikle, validere og teste løsninger for bærekraftig kontroll av fôring av laks i sjø, basert på dataene fra teknologipakken under forskjellige miljøforhold.

Hydroakustiske sensorer vil bidra til sanntidsovervåking av laksens vertikale og horisontale adferdsmønster og appetitt. Dette vil med tiden gjøre det mulig å utvikle et integrert fôrkontrollsystem som kombinerer all denne informasjonen på måter som optimaliserer fôringsstrategier. Ved å gjøre dette kan havbrukssektoren utvikle seg som en stabil, bærekraftig og mer lønnsom produsent av laks.

– Med tradisjonelle fôringsmetoder er det utfordrende å treffe presist med fôringsmengden i hvert måltid, og det blir ofte underfôring eller overfôring med fôrspill til følge. Dette er kostbart, ikke bærekraftig og bedrer ikke dyrevelferden. Forbedret teknologi vil bidra til å redusere dette fôrspillet, noe som er viktig, blant annet av økonomiske årsaker og for å redusere miljøavtrykket. Men også fordi det er en global mangel på de ressursene som kreves for å produsere fiskens fôr. Vårt endelige mål er ikke å sløse bort noe fôr i det hele tatt, sier Lai.