Vil utvide ringen mot sør: – Her får rognkjeksen den aller beste pleie

Grunnlaget fra kampen om Altaelva.

Noen mil nordvest for Alta ligger Talvik. Etter vedtaket om utbygging av Alta-Kautokeino vassdraget på åttitallet, ble det viktig å sikre stammen av laks i Altaelva.

I dag er det en betydelig mindre fisk enn Altalaksen som fødes og vokser opp i den lille bygda. Rognkjeksen her tas hånd om av tidligere fisker Kristian Jørgensen (31).

Fra 1985 strøk Statkraft laksen fra vassdraget, for så å førte smolten tilbake opp i Altaelva. Da oppgaven ble faset ut i 2012, stod anlegget ubrukt i tre år før Rensefiskgruppen så en ny mulighet Talvik.

I 2015 kjøpte de Statkraft sitt anlegg og Finnmark Rensefisk etablert. Da startet en relativt beskjeden produksjon av rognkjeks.

Rensefiskgruppens nordligste
I dag er det Kristian Jørgensen som er driftsleder for Finnmark Rensefisk. Fire fast ansatte på kontrakt, men med ekstra bistand nå i sesongen. Staben produserer 500.000 rognkjeks i året. I disse dager levere de fisk til anlegg i regioen fram til november. Da er det igjen tid for nytt rogninnlegg for neste sesong.

I desember 2020 forlot Jørgensen Norway Royal Salmon til fordel for for oppdrett av rognkjeks.

– Å komme fra lakseoppdrett til rognkjeks har vært morsomt. Jeg har jo aldri håndtert noe så smått tidligere, sier Jørgensen, som har blitt glad i den lille tassen.

– Det er en veldig interessant fisk. Vet ikke om den har egen personlighet, men sannelig ikke langt i fra, smiler sjefen for rognkjeksen i Talvik.

«Doktor rensefisk»
Kyle Rogers (32), er fra Virginia, USA. Siden april har han holdt til her i Talvik. Snart disputerer han for en doktorgrad.

– Stipendiatet handler om velferd hos rognkjeks og berggylt. Jeg skilte mellom store og små fisk. Deretter sammenlignet jeg stress responser på fysiologien. Jeg fant ut av forskjellene mellom små og store på molekylærnivået hos begge arter, sier Rogers.

– Vi er jo selvsagt overbevist om at dette virker. Det er klart det krever en del i sjøfasen, og det krever en god rognkjeks ute i sjøen. En lytefri fisk i rett størrelse, og en skånsom transport er avgjørende, mener Jørgensen.

– Fisken vaksinerer vi selv for hånd. Med dagens bemanning og produksjon, går det greit å håndtere en halv million vaksineringer. Får Alta kommune behov for ekstra bistand i covid-vaksinering, tar vi lett 10.000 Altaværinger om dagen, smiler Jørgensen.

– En solid gjeng
– Her er veldig rent vann, og vi er lite plaget av sykdom. Så den største utfordringen i settefiskfasen vi har, er i så måte aggresjon i karene.

Med god fôringsstrategi, sortering og kontroll på tetthet unngår vi en aggressiv rognkjeks som mistrives, sier han.

– Det krever en del av oss som ansatte. Det å hele tida ha en plan klar i produksjonen, være observant og gjøre tiltak. Det kan snu fort. Et fint kar kan få slitasje hvis kårene blir dårlig, og napper i hverandre. Da kan det utvikle seg fort. Så det er viktig å hindre, sier han.

– Vi har en solid gjeng her, så det har gått utrolig bra. Fin fisk ut til kunde er alfa og omega, sier Jørgensen. Tempoet og veksten er fascinerende, med en daglig tilvekst på fem prosent.

– Rognkjeks er utrolig artig produksjon. De blåser jo seg opp nesten som en ballong, så vi må alltid ha det neste trekket i produksjonen liggende klar. Et kar med god plass og fin status kan forandre seg for fort, sier Jørgensen.

Grep som virket
Fra 2015 ble det gjort ulike grep og ombygginger for å tilpasse drifta fra laks i elv til rognkjeks i sjø. Det var nødvendig for å komme dit de er i dag. I starten var temperaturen en utfordring. Ved oppstart hadde de ikke temperatur-styring.

– Med uforutsigbar temperatur er det vanskelig med stabil produksjon, så det viktigste grepet som ble gjort er at vi fikk varmegjenvinning og varmepumper. Det kom på plass i 2018. Siden da har det vært lettere å produsere for å kunne levere rett mengde rognkjeks til rett tid, sier Jørgensen.

Kan savne sildefangstene
Jørgensen har sin fortid fra kystflåten, og særlig sildefiske, not og snurrevad hos Alta Rederi. Han gikk på land i 2015, da to ble til tre, og med det ønsket å være mer hjemme hos familien.

– Det er klart jeg av og til savner havet. Særlig de dagene når bilder av store sildefangster fra kompiser strømmer inn på mobilen.

Mange muligheter
– Hvis man ønsker er det mange muligheter i oppdrett til å utvikle seg. Her kan en både få brukt kropp og hode om en vil. Jeg startet som driftstekniker hos NRS, så flyttet litt rundt til ulike stillinger, fram til ansvaret som driftsleder på Kråkeberget, sier han. Der var han med å sette ut den fisken som dessverre ble rammet av ILA-utbruddet.

– Det er utfordrende situasjon. Det er ingen tvil om det. En har mest lyst til å ha fokus på produksjon og fiskevelferd, og når det er mye ILA tar det bort mye av fokuset en driftsleder ønsker å ha.

– Det har paralleller til det oss. Med ILA-utbrudd tar det mye fokus, og det blir mindre rom for å tenke fremover med andre prosjekter. Selskap med store utfordringer med sykdommer, går kanskje ikke så langt at de tenker å prøve rognkjeks eller andre tiltak, noe som en gjerne gjør når en har god flyt, sier Jørgensen.

Vil nå nye kunder
– Nå er vi godt rigget for god og stabil produksjon av 500.000 rognkjeks. Det er volumet vi har kontrakt på med Grieg Seafood i Finnmark. I år skal det leveres til fire av anleggene, sier Jørgensen.

– Med dagens utrustning og god logistikk over sesongen, vil vi nok klare å produsere rundt 850.000 rognkjeks. Kanskje helt opp i millionen, men da må virkelig alt gå på skinner, sier han. Det handler mest om å produsere, og ha klar fisk å få den så raskt ut som mulig når den er klar. Det er da toget går for rognkjeksen, sier Jørgensen.

Mens han ser på kartet foran seg, melder det seg et naturlig spørsmål om de de mange prikkene. Hvor mange ser han for seg som nye kunder i framtida.

– Så mange som mulig, kommer det kontant fra Jørgensen. Ved flere kontrakter kan vi gjøre grep for å produsere enda mer.

Har kontroll i vest
– Vi har god oversikt over det som rører seg  i Vest-Finnmark, men er i en sped begynnelsen på se mulig vekst. Vi kartlegger nå markedet, basert på dagens bruk av rognkjeks. Vi øker ringen vår og ønsker å få like god kontroll over det som skjer i Troms også. De som har god erfaring fra før, vet mest om hva en god rognkjeks vil si. Det er her vi må starte, avslutter Kristian Jørgensen.