– Det diskuteres nå ulike former for skattlegging av havbruksnæringen. Vi mener det er viktig å ta vare på konkurransekraften og at produksjon av laks ikke blir flyttet ut av landet. Derfor må det gjennomføres en NOU, en offentlig utredning av hvordan ulike skatter og avgifter vil slå ut for næringen, sier administrerende direktør Geir Ove Ysmark i Sjømat Norge.
Høringsuttalelsene er knyttet til at regjeringen har varslet utredning av en mulig grunnrenteskatt i havbruksnæringen og forslaget om innføring av produksjonsavgift som Stortinget snart skal ta stilling til.Sjømat Norge er imot innføring av produksjonsavgift og påpeker at spørsmål om økte skatter og avgifter på næringen må gjennom en grundig utredning før Stortinget bestemmer seg.
– Havbruksnæringen er en syklisk næring som konkurrerer internasjonalt. En produksjonsavgift vil svekke konkurransekraften i næringen, og kan føre investeringer og arbeidsplasser ut av Norge. Det samme kan bli konsekvensen av en eventuell grunnrenteskatt, sier Ystmark.
Konkurreres ut
«Hvis kostnadene ved produksjon av fisk i Norge blir for høye, målt mot lakse- og ørretproduksjon i andre land, eller basert på geografinøytral teknologi, så kan vi oppleve at veksten i næringen fremover skjer i utlandet. Vi ser allerede igangsetting av en rekke prosjekter basert på landbasert teknologi lokalisert i viktige markeder som EU og USA», skriver Sjømat Norge i høringsuttalelsene.
Sjømat Norge viser til at det er vanlig praksis at store skattespørsmål utredes gjennom en NOU. En slik utredning må forutsette at konkurransekraften til norsk havbruksnæring ikke skal svekkes, sammenlignet med konkurrerende, lakseproduserende land og andre matprodusenter. Det er også viktig at alle parter kan ta del i utredningsarbeidet, også næringen og kommunene.
«Et økt skattetrykk på havbruksnæringen vil redusere havbruksnæringens evne til kunnskapsutvikling, innovasjon, investeringer og vekst. Dette er en forutsetning for å nå målene som Stortinget har satt for marine næringer generelt og havbruksnæringen spesielt», påpeker Sjømat Norge.
Berører flere næringer
Spørsmålet om innføring av grunnrentebeskatning i havbruksnæringen er svært prinsipielt. Dette vil også legge føringer for hvordan andre distriktsnæringer i fremtiden skal skattlegges. Sjømat Norge minner om at spørsmålet berører flere parter: Havbruksnæringen, leverandører av varer og tjenester til havbruksnæringen, kommuner som regulerer areal til næringen, fylkeskommuner og staten.
Sjømat Norge støtter at kommunene som legger til rette for havbruksaktivitet sikres forutsigbare inntekter, og viser til havbruksfondet som vil tilføres betydelig inntekter fra salg av nye konsesjoner. Etableringen av fondet var basert på et tverrpolitisk forlik. Bare i 2018, hvor det er åpnet for moderat vekst, vil næringen ifølge revidert nasjonalbudsjett innbetale i størrelsesorden 2,4 milliarder kroner til kommuner, fylkeskommuner og stat. Sjømat Norge mener at havbruksfondet bør innrettes slik at det gis årlige og stabile utbetalinger fra fondet. Dette vil sikre betydelige midler til havbrukskommunene i den perioden det gjennomføres en NOU.
– Den norske havbruksnæringen er verdensledende og vil spille en stadig større rolle for landet. Det krever at viktige utfordringer løses gjennom investeringer i forskning og teknologi. Samtidig må vi arbeide for lavest mulig kostnader og størst mulig konkurransekraft slik at vi kan skape vekst og arbeidsplasser i Norge, sier Ystmark.
