Vil produsere laks i 410 meter langt fjellbasseng i Ytre Sogn

Nyheter
3170

500 villsau og 120 hjort råder grunnen. Det er grisgrendte strøk. Kun fire fastboende er registrert på Losna, den vel 15 kvadratkilometer store øyen i Solund som i øst grenser mot fastlandet og Hyllestad i Sogn og Fjordane. Her, like ved det trange Krakhellesundet, planlegger oljemillionær Geir Nordahl-Pedersen å oppdrette laks i store fjellhaller.

Satsingen gjøres gjennom nyetablerte Losna Seafood. På oppstartsmøtet 8. juni stilte Solund kommune med blant annet ordfører, varaordfører, administrasjonssjef. Saken gis høy prioritert i den næringsfattige småkommunen hvor Solund Verft og Sulefisk er de største arbeidsgiverne.

Jakt
Det var jaktmulighetene som lokket seriegründeren fra Sotra til å kjøpe en gård her. På vestsiden av Losna er det ingen infrastruktur.

– Det er jo ingenting der, det er jo ikke mobildekning en gang, humrer Geir Nordahl-Pedersen.

«Det er ingen offentlege tilbod på Losna. Det er ein ferjekai på austsida av Losna, frå denne må ein gå til fots over øya for å kome til planområdet i vest», heter det i planprogrammet utarbeidet av konsulent- og arkitektselskapet Opus Bergen.

Illustrasjon: Opus Bergen/Losna Seafood

Her fremgår det at Losna Seafood ønsker å produsere laks i et kunstig basseng på land der sjøvann blir hentet på 75 meters dyp og blir renset ved hjelp av filter.

26 merder
«Vannet fra denne dybden vil ha redusert fare for fiskesykdommer og parasitter som lakselus. I dette bassenget vil en legge ut 26 spesialtilpassete, tette merder. Disse merdene vil hente vannet fra bassenget ved hjelp av pumper. Vannet vil tilføres oksygen for å sikre god fiskevelferd og redusere stress. For å sikre en god vannkvalitet blir vannet kun benyttet en gang i en merd før det transporteres til et renseanlegg. Alt vannet blir renset for å skille ut slam og fôr-rester. Dette blir samlet opp og behandlet separat før vannet slippes ut igjen til sjø. Rømning fra anlegg til sjø vil ikke være mulig.»

«Det planlegges å sette ut smolt på 70-100 gram 4 ganger i året. Det skal selges noe «stor smolt» på 1 kg, mens resten skal selges slakteferdig med en snittvekt på ca. 5 kg rundvekt.»

«Losna Seafood AS har gjennomført diverse studier sammen med CMR for en fornuftig deponering eller bruk av slam fra fiskeproduksjonen. Her har vi gjennomgått flere muligheter, og det vil i konsesjonssøknaden avklare hvordan slammet skal benyttes.»

Gigantbasseng
Vannbassenget, inne i en fremtidig utsprengt fjellhall, vil ha voldsomme dimensjoner. Det vil etter planen bli hele 410 meter langt, 65 meter bredt og 35 meter dypt.

«Det planlegges å søke om et smoltanlegg på samme lokasjon som oppdrettsanlegget. Dette må søkes om separat da Mattilsynet har en anbefalt minsteavstand på 5 km i sjø for å unngå smittespredning. Produksjon av smolt på samme lokasjon gi bedre fiskevelferd og redusert dødelighet. Det planlagte anlegget vil ha en årlig kapasitet på rundt 20 millioner individer (fremkommer i endelig driftsplan). Dette anlegget vil benytte RAS-teknologi (resirkuleringsanlegg) noe som reduserer behovet for tilført mengde ferskvann», heter det videre i plansøknaden til Solund kommune.

«All logistikk til og fra anlegget er planlagt med båttransport. Det er derfor en forutsetning å ha gode kaiforhold slik at dette er mulig. Sprengningsmassen som blir frigitt under opparbeidelse av området skal benyttes til kaier og industriområde med den nødvendige infrastrukturen som kreves. Det planlegges også et eget slakteri, kassefabrikk, fôrtanker og oksygenproduksjon etc.»

Det antas at anlegget vil kreve opp til 80 medarbeidere i driftsfasen.

Geir Nordahl-Pedersen

Finansiering
Losna Seafood ble etablert i april i år med en aksjekapital på 100.000 kroner. Geir Nordahl-Pedersen er både daglig leder og styreformann.

– Hvordan skal dette finansieres?

– Jeg har jo jobbet mye med dette. Jeg har søkt om omregulering på to områder, det ene er på Losna og det andre er på Averøy. Der ligger det per idag. Områdene må først gjennom omregulering, sier Nordahl-Pedersen til iLaks.

Les også: Landbasert visjon på Averøy

Begge de to kommunene har tatt godt i mot investeringsplanene.

Fullskala
– Jeg har bare hatt godord fra kommunene, det gjelder både Averøy og Losna. Det er et landbasert anlegg for fullskala produksjon av fisk, det vil si vi skal frem til slaktestørrelse, forteller han.

– Vil dette gi en investeringsramme i milliardklassen?

– I og med at jeg ikke har søkt om konsesjon vil jeg ikke kommentere tall. Det vil bli søkt om et yngelanlegg fra rogn til smolt, og et anlegg for større fisk med 26 merder á 10.000 kubikk. Jeg tror vi har funnet en smart måte å gjøre det på. Hvis det slår til, vil det bli en anerkjent måte å produsere fisk på i fremtiden.

– Det som er problemet med landbasert er pumpekostnader. Den koden har vi knekt. Hvis du kan produsere like billig på land som i sjø kan det bli lønnsomt. Landbasert oppdrett er veldig spennende. Du har kontroll på på sykdommer, lakselus og en stabil temperatur.

– Men det er knapt noen som har fått det til. Hvorfor skal dere klare det?

– Ingen har fått til storskala produksjon på laks på land fordi det er for dyrt. Pumpekostnadene er de samme uavhengige av volum. En må ha de samme grunninvesteringene, og disse blir mindre med økt volum. Fôrspill og slam kan brukes til andre ting som er nyttig, istedenfor å bare dumpe det, og det vil hjelpe på.

Konkurransedyktig
Nordahl-Pedersen ønsker ikke å anslå hvor stort beløp som må til for å kunne realisere planene.

– Jeg vil ikke gi deg noe tall her. Da blir det tallet som kommer opp, mer enn prosjektet. Klart det er en betydelig investering, men det er en ganske billig måte å gjøre det på. Driftsmessig kan jeg konkurrere med sjø. Det er konsentrert drift og det er på land.

– Men hvorfor satser du på avsidesliggende Losna, og ikke i Sørøst-Asia eller USA, hvor du kan selge laksen til 20 kroner høyere kilopris?

– Ja, det er klart, men nå har vi valgt å gjøre det her. Vi må lage anleggene først her i Norge. Det anlegget vi har er designet ferdig. Når det er bygget, kan vi bygge det hvor som helst.

– Er det et pilotanlegg?

– Nei, det er ikke pilotanlegg. Det er et anlegg som skal driftes i mange mange år, understreker Nordahl-Pedersen.

Han vil ikke uttale seg om eventuelle fremtidsplaner i utlandet.

– Nei, det blir bare spekulasjoner. Nå er det dette vi jobber med her. Det krever litt tid i og med at det skal prosjekteres og bygges. Men når anlegget er ferdig, er det et anlegg på langsiktig drift. Kommunene vil ha oppdrett, og for de vil det være kjekkere å ha landbasert enn i sjø. Det gir høyere investeringer, med kassefabrikk og mye større infrastruktur.

Oljepenger
Nordahl-Pedersen har tjent sine millioner i oljeteknologiselskapet AGR. Det solgte han på 90-tallet, kjøpte det tilbake igjen og solgte det på ny. Ifølge Dagens Næringsliv innkasserte Nordahl-Pedersen en samlet gevinst på 144 millioner kroner.

Midlene ble blant annet investert i flere oljeprosjekter, deriblant Ability Drilling som drev med landbaserte rigger. Ability Drilling gikk imidlertid konkurs i 2009. Samlet tap for kreditorer og aksjonærer er på 693 millioner kroner viser sluttinnberetningen til Nordhordland tingrett. Nordahl-Pedersen tapte omlag 30 millioner kroner på Ability Drilling.