Vil noen oppdrettere betale for mye grunnrenteskatt?

Mot anbefalinger fra næringen foreslår Finansdepartementet at normpriser, og ikke fakturerte, virkelige priser, skal være skattegrunnlag grunnrente. Normpriser gir risiko for at noen oppdrettere blir overbeskattet. Her gjør jeg et forsøk på å enkelt beskrive modellen og peke på hva oppdretterne bør vurdere i sine høringssvar for å unngå feilaktig for høy skatt.

Første artikkel var litt om grunnrenten i praksis. Oppdrettere får nå to inntekstberegninger for sin spotinntekt  (kontrakter beskrives i neste artikkel):

• Slaktevolum * fakturert pris = virkelig inntekt til grunn for 22% selskapsskatt
• Slaktevolum * normpriser = normprisinntekt til grunn for 25% grunnrenteskatt

Hva hvis oppdrettere opplever at normprisinntekten blir høyere enn fakturert inntekt? Da holder ikke Vedums løfte om at ingen skal betale skatt av en inntekt de ikke har mottatt.

Myndighetene viser i høringsnotatene til at normpriser på råolje og strøm fungerer godt.  Spotprisen fra ICE for Brent råolje og Nord Pool-børsen for strøm er normprisen, altså skattegrunnlaget. Da er det ikke synd på et selskap som blir overbeskattet, fordi selskapet av en eller annen grunn velger å selge olje eller strøm billigere enn de kan selge til på børsen. De er ganske enkelt dårlige forretningsfolk. Men det finnes ingen spotbørs for laks. Derfor må Normprisrådet hente prisinformasjon fra oppdretterne for å regne ut et gjennomsnitt, en spot normpris, for laks.

En normpris utregnet som en gjennomsnittlig salgspris for oppdrettere vil pr definisjon medføre at noen oppdrettere oppnår høyere, noen lavere pris, enn gjennomsnittet.  Skattegrunnlaget blir unøyaktig den enkelte uke. Det er ikke så ille hvis det jevner seg ut over tid.

Spesielt uønsket for en oppdretter er systematisk for høyt skattegrunnlag.  Altså hvis noen oppdrettere i spot- eller kontrakter har reelle inntekter som over tid er lavere enn normprisene.

Får noen oppdrettere lavere pris i spot uke etter uke?
Vi tror spotmarkedet for laks er svært nær perfekt konkurranse slik det beskrives i læreboken:

• Mange selgere og kjøpere, og intet enkeltselskap har innflytelse på hva ukesprisen blir
• Produktene er rimelig standardiserte. Alle oppdretterne får nær samme pris for en SUP4-5 eller ASC 3-4 kg laks
• Svært åpen informasjon. Selgerne og kjøperne snakker med mange motparter og alle er nær fullt informert om prisbildet
• Svakhet er at det ikke er mulig å øke produksjon eller etablere seg som oppdretter. Men dette spiller svært liten rolle for prisdannelsen i spotmarkedet for laks den enkelte uke

Teorien tilsier at alle oppdretterne burde får samme pris i spotmarkedet. Men er det slik i praksis?

Transportjustering bør inn i normprisene
Når oppdretterne skal rapportere sine salgspriser pakkeri vil transportkostnader påvirke oppnådd pris. Laks fra et pakkeri i nord får normalt litt lavere pris for at eksportøren skal få samme kostnad levert kunde som laks fra sør. I den gamle NOS-prisen ble det brukt påslag 0,50 fra sør, 1,00 fra Nordland og 1,30 kroner/kg fra Troms og Finnmark for å komme til en Oslo-pris. En justering for transport bør inn ved beregning av spot normpris fra ulike steder i Norge.

Får store oppdrettere høyere eller lavere spotpriser enn de små?
Vi i Fish Pool har ingen dokumentasjon på oppnådde spotpriser hos ulike eksportører eller oppdrettere.

En viktig erfaring har vi:

• Frem til 2013 var referanseprisen FHL/NOS -prisen en førsteleddspris. Altså eksportørenes innkjøpspris. Ettersom de store integrerte ikke kjøpte fisk «i markedet» var de ikke med å rapportere. Det ble en økende frustrasjon hos eksportørene som følte at de store var gratispassasjerer på prisinformasjonen og så solgte billigere i spot til kunder i Europa.
• Derfor ble det besluttet å endre til Nasdaq-prisen, en andreleddspris. Altså eksportørenes salgspris. Da rapporterer også de store integrerte oppdrettere. I dag er det fem integrerte eksportører og seks rene tradere/eksportører som rapporterer til Nasdaq prisen. Forventningen hos eksportørene var nok at de store skulle trekke ned snittprisene. Erfaringene indikerer at alle eksportører oppnår om lag samme spotpriser over tid. De store tar seg betalt for sin leveringssikkerhet, og Fish Pools opplevelse er at eksportørene varierer over tid med å mene at de ligger over eller under Nasdaq som referansepris.
• Erfaringene etter ti år med Nasdaq prisen er at det ikke er størrelsen på eksportselskapet som avgjør prisoppnåelsen. Salgsstrategi er klart viktigere. En eksportør som selger mye stykkgods (enkle paller) oppnår naturlig nok en høyere pris enn eksportører som kun selger full-loads

Salg hvor normpriser ikke kan brukes:
For å fornuftig beregne en normpris kreves et visst volum og rimelig like priser i de ulike salg. I forslag til endring av skatteloven §19-5.3 står: «Departementet kan bestemme at skatteavregningspris ikke skal fastsettes for enkelte salg, kvaliteter eller produksjonsområder». Her er det viktig at næringen er våken og kommer med innspill. Spesielt i de tilfeller hvor oppdretter kan risikere å oppnå klart lavere priser enn gjennomsnittlige normpriser. Nødslakt er typisk eksempel hvor oppdretter oppnår lavere pris enn markedet, hvis store volum småfisk må selges. To andre eksempler:

• Er det nok volum i spotmarkedet av spesielle kvaliteter som ASC, organisk, Label rouge etc til å fastsette en normpris? Vil det være best for oppdretter om virkelig fakturert inntekt brukes, eller best om volumet inngår i en større gjennomsnittsberegning av flere kvaliteter?
• Dyrere slaktemetoder, som for eksempel pre-rigor, er en verdi som skapes etter merdkanten. Det gir normalt en høyere salgspris for fileten og høyere slaktekostnad.  Som nevnt i forrige artikkel er bearbeidet laks, 3. leddsprisene, så kompliserte å beregne tilbake til merdkanten at det kan være fornuftig å holde salg til «uavhengig kjøper» av et bearbeidet produkt helt utenom normprisene.  I så fall betaler oppdretter grunnrenteskatt for en standard SUP, ORD eller PROD fisk og merverdiene i slakting og bearbeiding går helt korrekt ikke inn i skattegrunnlaget for grunnrenten.

Priser varierer ofte mye gjennom uken:
Der finnes ingen offentlig prisinfo om dag for dag priser i en uke. Men Nasdaq beregner STD, standardavvik, i Nasdaq-prisen. Det viser forskjeller i ukesprisene fra eksportørene.  Under er ca-tall for et standardavvik for ulike størrelser. Matematikken med normalfordeling sier da at 68% av prisene er innenfor pluss/minus 1 standardavvik.  Resten, 32%, har større avvik.  Altså 16% enda høyere og 16% enda lavere.

Ca-tall for ukesavvik i spotprisene:
Under ser dere avrundede tall for volum og standardavvik på priser innmeldt til Nasdaq.  Mest like priser er det på SUP3-6 kg (minst standardavvik). Liten og stor laks har større prissprik. Men volumet av 2-3 og 6-7 laks er bare cirka 10% hver, så det betyr mindre i totalen.

Her har vi stor database hvis noen vil ha detaljer.

Eksempel på variasjon i prisene på ulike størrelser:
Snittpris SUP4-5 var cirka 83,00 kroner i 2022. Cirka 30% av Nasdaq-volumet er SUP4-5 kg, så det er den viktigste pris. Standardavvik de siste årene er om lag 2,00 kroner/kg.  Da oppnådde 16% en pris som var 2,00 kroner lavere, altså under 81,00 kroner i en enkeltuke.  Hvis dette var tilfeldig er det ikke så farlig, for i løpet av 52 uker vil det selvfølgelig jevne seg svært godt ut. For et år vil standardavvik på gjennomsnittlig prisoppnåelse kun bli 28 øre ved tilfeldige prisutslag (For nerder er formelen: 2,00 kroner/kg delt på kvadratrot av 52 uker). Men er det systematikk er det mer alvorlig.  Er noen alltid under hver eneste uke? 

SUP2-3 og SUP6-7 utgjør hver om lag 10% av volumet, så litt mindre viktig. For små og store størrelser er et mer sprikende priser, som gir større utslag.  Standardavvik er cirka 3,00 kroner/kg for disse størrelser.

Forslag som unngår overbeskatning av enkelte oppdrettere:
Svakheten med å bruke en gjennomsnittspris (normpris) til skatteformål er at en halvpart vil ligge over snittet (og få lavere skatt) og en halvpart under (og få høyere skatt) enn de reelle inntekter. En mulighet kan være å senke normprisen med 1 eller 2 standardavvik. I eksempelet over med Normpris SUP4-5 kg:

• Med 0 standardavvik blir snittet  83,00 kroner/kg og omlag 50% av oppdretterne får for høy skatt
• Med 1 standardavvik senkes normpris fra 83,00 til 81,00 kroner/kg og kun 16% av oppdretterne får for høy skatt
• Med 2 standardavvik senkes normpris fra 83,00 til 79,00 kroner/kg og kun 2% av oppdretterne får for høy skatt

Dette eller andre forslag som unngår at normpriser medfører at noen oppdrettere må betale grunnrenteskatt av en spotinntekt som er høyere enn den reelle inntekten kan være klokt å vurdere i høringsinnspill til Finansdepartementet. Frist er 4. september.