Vil ha offshore-oppdrett i midten av havvindparkene: – Mulighetsområdet øker dramatisk når man kan gå dypt

Måløy-firmaet Subfarm mener løsningen deres åpner nye dører for vekst i havbruksnæringen, både i Norge og internasjonalt.

Selskapet har utviklet en nedtrekkbar merd som kan posisjoneres fritt i vannkolonnen, og som åpner opp for dyp drift i nye områder. Merden er designet for havbruk til havs.

– I utgangspunktet skal merden stå nedsenket under hele produksjonstiden, i tolv måneder eller mer. Så pålitelighet i systemene er kritisk, sier Subfarm-gründer Paal Hylin.

Rental Technology & Services (RTS) har stått for elektronikken og styringssystemene i merdene. Utsikten fra kontoret deres på Karmøy peker vest mot Nordsjøen. Her møter vi Hylin for en prat, sammen med RTS’ grunnleggere Freddy Knutsen og Odd Kåre Øygarden.

Finte ut lus, maneter og alger
Merden plasseres godt under lusebeltet, på under 20 meter. Avhengig av bølgeforhold, og eventuelle alge- eller manetangrep, kan de plasseres dypere. Merdene kan også justeres til å ligge i ulike høyder, forteller Hylin.

– For eksempel om det er sykdomsutbrudd i en merd, kan denne heves eller senkes for å redusere risikoen for smitte til resten av merdene.

Kompanjongene fra Karmøy har lang erfaring med ting som skal være nedsenket over lang tid, og i et røft miljø.

– Vi kunne lite om fisk, men så at teknologioverføringen var veldig nyttig her, sier Øygarden i RTS om samarbeidet.

Regjeringen ønsker at Norge skal femdoble produksjonen av laks innen 2050. Samtidig gjør luse- og sykdomspresset det vanskelig for næringen å vokse i fjordene, påpeker han.

– Det er brukt utrolig mye penger på lakselusproblematikken, alt fra vaksiner til å nærmest halvkoke fisken er prøvd. Det virker som det har vært mye fokus på å løse problemet, men ikke så mye på å unngå problemet, fortsetter Øygarden.

Merden trenger ikke å tas opp til overflaten for slakt eller prøvetaking, forteller Hylin. Brønnbåten kan koble seg på en lasteslange når merden ligger på eksempelvis ti meters dyp, slik at man kan gjøre dette uten å føre fisken gjennom lusebeltet.

Fra stranda til Mount Everest
Nå er Subfarm klare til å bygge en fullskala prototype, forteller Hylin. Merdprodusenten er i gang med å finne en oppdretter å samarbeide med, slik at de kan teste i sjø med fisk i merden.

Det har vært et poeng å legge til rette for ubemannet drift. Hver merd er utstyrt med lys, og en rekke sensorer som gjør at man kan overvåke fisken fra kontrollrommet.

– Vi mener det er tryggest og sikrest å drive ubemannet, og overvåke fra land, sier Hylin.

Hylin mener teknologien deres kan bidra til å redusere lokalitetstettheten – og dermed øke biosikkerheten, samt gi mindre miljøpåvirkning enn for skjermede lokaliteter.

– Vi ser at det er et stort behov for å kunne drive i mer eksponerte områder og ta i bruk større arealer i de eksisterende produksjonsområdene, sier Hylin. Men:

– Å gå rett fra fjordbasert oppdrett til havbruk til havs i ett steg, er som å gå fra stranda her og opp til Mount Everest.

Etterlyser insentiver til å drive eksponert
I Norge går havbruk til havs-løpet sakte, mener Hylin. Selskapet har begynt å se til utlandet for muligheter. Nå er de i en lisensprosess for offshore-oppdrett i Kroatia.

– Gründerbedrifter som driver med denne type utvikling er avhengige av at oppdrettere får nye muligheter for vekst. Når dette løpet da trekker ut i tid, blir det anstrengende å holde aktiviteten gående, sier Subfarm-sjefen.

– Nedsenkbar teknologi åpner opp enorme havområder til oppdrett av laks og ørret internasjonalt. Man finner gode vekstforhold i store havområder så lenge man kan gå ned i dypet, der temperaturen er omtrent den samme som her, fortsetter han.

Les også: Kina lanserer KI-drevet offshore-merd til 700 millioner dollar

Både Subfarm og RTS ønsker imidlertid helst å kunne drive i Norge.

– Når det gjelder vekst og produksjon innenfor eksisterende produksjonsområder, burde myndighetene legge opp til at oppdrettere insentiveres til å trekke seg ut av beskyttede områder, og gå mer eksponert, sier Hylin.

Vinn-vinn med vind?
Fra kontoret til RTS ser man også rett over til øyen Utsira, som er Norges minste kommune i folketall, med litt over 200 fastboende. Her satses det både på havvind og oppdrett.

Les også: Utsira klar for oppdrettsanlegg: – Uforståelig at Staten forvaltningsrettslig kan stanse alle søknader

Subfarm har sett på mulighetene for synergier ved å samlokalisere havvind og oppdrett på Utsira Nord, i samarbeid med Haugesund-baserte Deep Wind Offshore og franske EDF Renewables. Å bruke konstruksjonene fra havvind direkte inn i løsningene til offshore-merden blir komplisert på grunn av ulike driftshensyn til havvind og havbruk, forklarer Hylin.

Å dele på plassen er han mer optimistisk til.

– EU pusher veldig på samkjøring. Med så store konflikter som det kan være på arealbruk, og så store arealer som havvindparkene beslaglegger, er det bra om man også kan bruke området mellom turbinene. Størsteparten av dette arealet er jo tomt, poengterer han.

– Mulighetsområdet øker dramatisk når man kan gå dypt.

Nå skal selskapet hans erstatte SalMar Aker Ocean i prosjektet «MARine CO-existence scenario building», som har fått midler fra Forskningsrådet til å se på sambruksområder for havvind og offshore-oppdrett. Her skal de samarbeide med blant andre DNV og Havforskningsinstituttet.