Når ikke gjennom i dialogen med Vedum og Skjæran.
– Næringen vil bidra. Men staten må ta seg tid til å finne riktig skattemodell. Derfor foreslår vi en overgangsordning for 2024, sier Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.
– Regjeringen og bransjen har sammenfallende ambisjoner om vekst, utvikling, eksportinntekter og merbidrag til fellesskapet. Vi ber om et møte med statsministeren for å komme med konkrete forslag til veien videre i denne saken. Det haster med å finne en løsning, understreker Ystmark.
I et brev til statsminister Jonas Gahr Støre kommer organisasjonen derfor med to veldig konkrete innspill til veien videre for «lakseskatten»:
- 1. SIKRE FELLESSKAPET DE SAMME INNTEKTENE som ved innføring av skatt med tilbakevirkende kraft som forfaller til betaling i 2024.
- 2. UTSETTE INNFØRINGEN: Bruke mer tid på å behandle og vedta en framtidig skattemodell for havbruksnæringen. Vi mener skatten må utformes før den kan vedtas og at den må vedtas før den kan innføres.
– Det har ikke vært noen tvil om at næringen ønsker å bidra. Dette har vi understreket i møter med Finansministeren og Fiskeri- og havministeren, men vi opplever likevel at budskapet ikke når igjennom, sier Ystmark.
Siden lakseskatten ble foreslått i slutten av september, har investeringer for mer enn 35 milliarder kroner blitt lagt på is. Flere tusen ansatte i både oppdrettsselskapene, leverandørindustrien og videreforedling har fått permitteringsvarsel eller opplevd nedbemanning de siste ukene. Hovedproblemet fra bransjens side er to ting:
- En innretning på skatten hvor de største investeringene ikke vil få fradrag.
- Og en normprismodell der selskapene risikerer å betale skatt etter en langt høyere pris enn laksen er solgt for.
Regjeringen har lagt opp til at skatten skal gjelde og beregnes fra 1. januar 2023. Samtidig skal ikke skatten vedtas i Stortinget før nærmere sommeren. Dette gir en umulig og uforutsigbar situasjon, mener Sjømat Norge.
