Av de tre alternativene som skisseres i innledningen til høringsnotatet, mener Mattilsynet at det er alternativ 3 som best vil kunne legge til rette for en miljømessig bærekraftig og forutsigbar vekst.
– Dette alternativet kan bygges ut med flere indikatorer og være et viktig skritt i riktig retning for å oppnå bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, sier Harald Gjein, administrerende direktør i Mattilsynet.
Andre forhold enn lakselus må også vektlegges
En forutsetning som legges til grunn i høringsnotatet ved valg indikatorer, er at det skal være en klar sammenheng mellom produksjonsvolumet i et produksjonsområde og graden av miljøpåvirkning innenfor det samme området. Lakselus oppfyller de kriteriene som legges til grunn, og Mattilsynet er enig i at lakselus bør brukes som indikatorer i en handlingsregel for regulering av produksjonskapasiteten i norsk lakse- og ørretoppdrett.
Imidlertid innebærer forutsetningene som er lagt til grunn at flere viktige og relevante forhold ikke vil bli vektlagt når det skal vurderes om produksjonskapasiteten skal økes eller reduseres.
– Vi mener at derfor at en forutsigbar og bærekraftig vekst i næringen også er avhengig av at det etableres forutsigbare rammer for hvordan andre forhold vektlegges i et vekstperspektiv. Med andre forhold mener vi fiskehelse, fiskevelferd, produksjonstap og beredskapskapasitet, sier Gjein.
En forutsigbar og bærekraftig vekst med hensyn til fiskehelse og fiskevelferd er blant annet er avhengig av følgende:
- Det utarbeides forutsigbare rammer for hvordan lakselus og produksjonstap skal vektlegges og vurderes ved etablering av nye lokaliteter og utvidelse av eksisterende lokaliteter. Vedvarende høye tap på en lokalitet kan også tilsi at biomassen på en lokalitet bør reduseres.
- Det fastsettes kriterier for forsvarlig beredskapskapasitet innenfor et produksjonsområde, som må være oppfylt før produksjonskapasiteten kan økes.
- Utsettssoner utformes slik at de legger til rette for en effektiv sykdomsforebygging og bekjempelse.
Etterlyser tiltak fra næringen
I høringsnotatets forslag legges det nærmest ensidig vekt på offentlige tiltak.
– Det legges i liten grad opp til at næringen selv skal bidra til arbeidet på annen måte enn å overholde det regelverket som gjelder. I Stortingsmeldingen bør det derfor drøftes hvordan næringen selv kan bidra og legge til rette for en mer bærekraftig utvikling og vekst, mener Gjein.
Man mener at aktuelle tiltak som bør drøftes er:
- En regional inndeling av kysten i tre regioner med en tilstrekkelig kapasitet på settefisk, slakting og transport.
- Et beredskapssystem etter modell av Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO).
- Videreutvikling av næringens lakselusprosjekt til en fast organisasjon som har ansvar for informasjonsutveksling og koordinering av næringsaktørene innenfor produksjonsområder og regioner.
Konsekvensene av økt MTB på tillatelsesnivå og forholdet til MTB på lokalitetsnivå er ikke omtalt i høringsnotatet. Dersom kriteriene for økt produksjonskapasitet på tillatelsesnivå er oppfylt, vil en gradvis økning av MTB på tillatelsesnivå føre til at det er MTB på lokalitetsnivået som er den begrensende faktoren for fremtidig vekst. Næringen vil være avhengig av flere lokaliteter eller utvidelse av eksisterende lokaliteter dersom veksten skal realiseres.
– Det kan derfor stilles spørsmål om behovet for å opprettholde tillatelsesnivået slik det praktiseres i dag, avslutter Gjein.
