Hun lanserer idag tre ulike alternativer for vekst, som alle kan skje både som enkelt tildeling av konsesjoner eller økt biomasse til eksisterende konsesjoner.
– Vi vil bort fra ad hoc-tildelinger og tidligere krav som foredlingsgrad og favorisering av mindre aktører. Vi vil gå bort fra skjønnsmessige kriterier, og heller ha objektive kriterier og forutsigbarhet, sier hun.
Tre alternativer
Alternativene hun foreslår er følgende:
* Fortsatt tildelingsrunder med objektive kriterier fra gang til gang.
* En årlig prosentvis vekst, men da må endringer i miljøsituasjonen ivaretas på andre måter for eksempel ved reguleringer.
* En handlingsregel, hvor et sett miljøindikatorer bestemmer vekst.
Hun utdyper særlig det siste og nye punktet.
– Når en bestemmer vekst og hvilke kriterier, må en se på at vi har en langstrakt kyst – og anledning til en soneinndeling. Eventuell vekst skal skje på sonenivå og bestemmes av miljøindikatorer: Grønt lys – lav miljøpåvirkning, gult lys – moderat miljøpåvirkning – frys av veksten og rødt lys – uakseptabel miljøpåvirkning, aktiviteten må reduseres.
Soneinndeling
Hun foreslår videre 11 til 13 slike soner, og ber om innspill på hva som vi være en fornuftig størrelse og dermed hvor mange soner som er hensiktsmessig å ha.
Når det gjelder miljøindikatorer, understreker hun at næringssalter (ekskrementer/gjødsel – red. anm.) ikke er et miljøproblem idag. Aspaker er særlig opptatt av lakslus og utslipp. Hun legger til at hun ikke vurderer rømming som et stort problem, og vil behandle dette i et annet løp.
– Vi skal ta pris for konsesjoner, enten gjennom en auksjon eller lukket budgivning. Det vi bli en fastpris ved tildeling til konsesjoner til eksisterende konsesjonærer, og denne skal følge markedspris, sier hun.
– Høringsnotatet sendes ut idag og vil være ute på høring til 10. januar, sier Aspaker.
