Vil ha flere egne grønne satsinger

Nova Sea intensiverer arbeidet med prosjekter som gir grønn verdiskapning og arbeidsplasser. Bare i 2024 økte de mengdene redskap sendt til gjenvinning med 230 prosent fra det foregående året.

Oppdrettsnæringen er én av fem næringer som bruker mest plast med lang levetid, ifølge en rapport fra Systemiq og Handelens Miljøfond. Rapporten slår også fast at de blå næringene ligger best an blant disse til å bli sirkulære innen 2040.

Bare i 2024 sendte de 151.286 kilo redskap til gjenvinning gjennom Nofir, hvorav alt ble materialgjenvunnet og får nytt liv i nye produkter. På Nova Seas initiativ skal det etableres en plastterminal på Hemnesberget med formål om å resirkulere gamle plastmerder til nye.

Les også: Utelukker ikke emisjon i Grieg Seafood

Gode resultat
– Vi spiller på lag med mange gode aktører for å oppnå målene vi har satt oss på bærekraft og sirkularitet, i tillegg til det arbeidet vi gjør selv. Resultatet er at vi ligger godt an i forhold til mange ulike målsetninger, fra ressursutnyttelse til energiforbruk, forteller leder Fôr og Bærekraft i Nova Sea, Silje Fiskum Rinø.

Hun løfter fram den nevnte terminalen hvor selskapet skal ta imot og foredle opp mot 3.000 tonn plastavfall i året. På lokaliteten Varpet har de sjøsatt den første sirkulære merden sammen AKVA Group.

Også på detaljnivå kan arbeidet med gjenvinning synes: på de nåværende kontorene på Salmon Center i Bodø har de gulvteppe fra gjenvunnet materiale som leveres av partnerselskapet Nofir, i samme bygg. 2024 var også det første året hvor Nova Sea sendte mer av det generelle avfallet sitt til materialgjenvinning, enn til energigjenvinning.

– De ansatte er rå i innsatsen med å kildesortere, og regionen vår får flere fraksjoner som kan materialgjenvinnes, sier bærekraftssjefen.

Fra valg av fôr til valg av redskap
Oppdrettsselskapene kommer ofte høyt ut på internasjonale bærekraftsrangeringer, og Fiskum Rinø sier at det handler om å implementere en bærekraftig tilnærming i alle ledd.

– Som innkjøper kan vi ta aktive valg om hvilke materialer eller redskap vi benytter oss av. Som oppdretter kan vi velge å investere i eller benytte oss av nye, sirkulære innovasjoner eller velge å levere avfallet vårt til aktører som materialgjenvinner dette. I tillegg må vi satse på egne løsninger slik vi nå gjør i Hemnes, og har gjort på Varpet, sier hun, og legger til:

– Det bidrar også til nye former for verdiskaping. Der redskap tidligere ble til avfall kan det nå bli til en ny ressurs som kan omforedles til noe helt nytt. Det bidrar til nye arbeidsplasser i mange ulike ledd, og vekker behovet både for folk på bakken, men også teknologer og forretningsutviklere.

Laksen har et komparativt fortrinn i at CO2-utslippene er langt lavere enn ved produksjon av andre typer animalsk protein. Likevel kan fotavtrykket reduseres betraktelig: særlig i verdikjeden for fôrproduksjon som står for ca. 80 prosent av de totale klimagassutslippene.

– Løser man disse utfordringene, vil det være en stor fortjeneste både for bunnlinjen, klima og miljø i lengden, sier hen og legger til at det både er penger å spare på sikt, men også potensielt tjene, i å sette i gang egne grønne prosjekt.

– Vi blir mer selvforsynte samtidig som vi begrenser fotavtrykket vårt. Et eksempel er fôr eller elektrifisering. Oppsummert handler det om å ha de samme langsiktige tankene i hodet gjennom alt vi gjør. Det er ikke en one-off-løsning eller ett enkelttiltak som tar oss hele veien i mål, avslutter hun.

– Sjømatnæringen kan lede an
Handelens Miljøfond sine tall viser at havbruket kan bli 81 prosent sirkulært innen 2040. Det innebærer at produkter samles inn, gjenvinnes og gjenbrukes.

Fondet har delt ut penger til en rekke blågrønne prosjekt, deriblant til gjenvinning av fôrslanger gjennom Arges, kartlegging av plastavfall på havbunnen gjennom Skarv Technologies og Nofirs prosjekt med å gjøre fiskenett om til ulike typer nett i blant annet industri og idrett.

Daglig leder, Cecilie Lind, sier det er viktig at de blå næringene leder an, og at de ligger i en posisjon til å gjøre nettopp dette.

– På grunn av nærheten til naturen har fiskeri- og oppdrettsnæringen et særskilt ansvar. Vi finansierer også mange ryddeprosjekter langs norskekysten, og finner dessverre fortsatt for mye redskap som har havnet i havet, sier Lind, og understreker at forebygging er avgjørende for å stoppe plastforsøplingen.

Over 1.000 ulike aktører har fått støtte fra miljøfondet som har brukt om lag 2 milliarder kroner på ulike miljøprosjekter.

– Ved å demonstrere at kassert redskap er en ressurs, og ikke avfall, er håpet at flere selskap følger eksemplene til selskap som Nova Sea og Nofir ved å systematisere innsamling, resirkulering og ombruk av kassert redskap som fortsatt kan leve et langt liv i kretsløpet. Verden trenger flere grønne løsninger, og plast fra havbruksnæringa er en kjemperessurs når den ikke havner på avveie, sier Lind.

Les også: Mer enn doblet resultatet – og varsler oppgradering av settefiskanlegget