– Vil grunnrenteskatt også endre posisjonen og konkurransekraften til selve produktet norsk laks?

Hva kan skje når det som skal bli Norges viktigste eksportnæring fremover skal tilpasses det nye skatteregime?

– Burde en ikke forvente at et særskatteregime tilpasses sektor-dynamikken, heller enn omvendt? spør Ragnar Nystøyl, Chief Analyst i Kontali Analyse.

– Slik forslaget foreligger, er det en rekke problemområder i forhold til riktig fastsettelse av et inntektsgrunnlag for grunnrenteskatten. Det samme gjelder blant annet for avgrensninger mot tilknyttede aktiviteter. Det fremstår som svært uklart hvordan dette skal kunne løses i praksis. Dette kan lett endre markedsdynamikken for norsk laks fundamentalt, og dramatisk påvirke både verdiskapning og antall arbeidsplasser i næringen, sier han til iLaks.

Mangel
Nystøyl reagerer på markedskunnskapene fra utrederne.

– Det synes som det er en stor mangel på forståelsen om bransjens dynamikk og virkemåte hos de som har utformet skatteforslaget. Vi snakker om et topptrimmet, dynamisk, markedstilpasset, men samtidig skjørt maskineri, som håndterer en krevende øvelse på salg, logistikk og markedsarbeid for norsk laks.

Særlig problematisk er den foreslåtte såkalte normprisen.

– Inntektssiden i skattegrunnlaget skal bestemmes av en normpris, som ikke i det hele tatt er representativ for de faktiske inntekter i næringen; få markeder er inne den såkalte Nasdaq-prisen – verken USA, Japan eller øvrige Asia er med, den inneholder kun en produktkvalitet, og et begrenset antall av total-antallet eksportører er med i rapporteringen. Vet de som laget forslaget for å beskatte vår nest største eksportnæring dette? Det vil være en enormt stor skatterisiko i å velge å være en forutsigbar leverandør som tilbyr laks på fastpriskontrakter? Noe som igjen er en forutsetning for å bygge merkevarer, eller drive videreforedling i Norge – eller om du vil – skape arbeidsplasser, fortsetter Nystøyl.

Teoretisk
– En stor del av de som kjøper laks ute i markedene, er fullt ut avhengig av å sikre sine kostnader ved å kjøpe laks på fastpriskontrakter. Får de ikke det, kan de ikke ta ansvar for å få leveranser ut i supermarkedene. Vil markedet forstå – og akseptere at det ikke tilbys fastprisavtaler på norsk laks lenger, på grunn av en for høy skatterisiko for norske produsenter? Svaret gir seg vel selv? spør han.

Kristiansund-baserte Nystøyl ser flere utfordringer.

– Marginalskattlegging av en teoretisk omtalt grunnrente basert på en slik ikke-representativ normpris, kan derfor treffe en virkelighet i selskapene som er helt forskjellig. Verre er det da at et selskap kan stå maktesløse i forsøket på å oppnå det samme inntektsgrunnlag som det skal skattlegges av. En blir skattlagt av for eksempel 80 kroner per kilo; mens en defacto har solgt laksen sin for 60 kroner. Ser en på de siste kvartalsrapportene til de børsnoterte selskapene, finner en allerede offentliggjort eksempler på hvor skjevt dette kan slå ut.

Usikkerhet
Nystøyl påpeker videre at når det gjelder avgrensningsutfordringene, der grunnrenten skal beregnes av kun den sjøbaserte produksjonsaktiviteten, synes usikkerheten og risikoen for store ulikheter i både tilpasningsmuligheter, og tilpasningsinsentiver, å være enorm – på grensen av uløselig.

– Dette kan enten ende i å bli svært konkurransevridende, også innad i Norge. Eller alternativt; den administrative byrden knyttet til veiledning, kontroll og så videre, er kraftig undervurdert, sier han.

Spørsmålet som Nystøyl og Kontali lar bli hengende er: – Blir denne unike, tilpasningsdyktige og så til de grader eksport- og markedsorienterte sektoren underlagt og kneblet av skattetilpasninger og suboptimalisering for å ha forutsigbarhet for eget skattegrunnlag?

– I så fall er det ikke sikkert at merkevaren «norsk laks» er så positivt ladet og verdsatt ute i markedene om noen år; siden vi måtte tilpasse oss skatten og ikke kunden, avslutter han.