Vil bygge pilotfabrikk til 100 millioner kroner for dyrking av børstemark som ny fôringrediens

Egen patentert metode.

Det trønderske selskapet Marine Bio Solutions har planene klare for en storskala industriell produksjon av børstemark i Åfjord i Trøndelag. Nylig fikk de patent på en metode for produksjonsmetoden, og for-behandling av slam fra fiskeavfall slik at dette kan brukes som fôr til marken.

Mens fiskeri -og havminister Bjørnar Skjæran besøkte AquaNor, tok han seg også tid til å besøke gründerne bak prosjektet i deres lokaler på Bakklandet i Trondheim. Det er søkt om sju FoU-tillatelser som skal finansiere planene.

Det kom som ventet ingen avklaring om søknaden eller tidsplan for når de kunne få svar, men ministeren bekreftet at mer bærekraftig fôr var ett av regjeringens satsingsområder, og at planene han ble presentert var spennende.

Møte med ministeren
For styreleder i Marine Bio Solutions, Håvard Wollan, var møtet med Skjæran viktig.

– Vi hadde ikke forventet en avklaring, men for oss var det viktig å få etablert en god dialog med departementet. Vi får nå muligheten for ytterligere møter med dem når klagesaken skal behandles, sier Wollan til iLaks.

De søkte om i alt sju særtillatelser i 2021, som skal driftes i samarbeid med Refsnes Laks.

Fiskeridirektoratet avslo søknaden, som nå ligger som klagesak i departementet. De begrunner behovet for antallet tillatelser med at det skal benyttes lukkede merder, noe som er avgjørende for å kunne samle tilstrekkelig med slam til produksjonen.

Marine Bio Solutions har i samarbeid med Akvaplan-Niva, Nofima og NTNU etablert konsortiet AQUASIRI (Aquaculture Sustainable Industry Research Innovation). Teknologipartnere innen slamoppsamling og lukkede merder, Fiizk, LiftUp Akva og Aquafarm Equipment, er alle med.

Viktig å eie teknologien
Wollan forteller at de så langt har brukt mellom fire og fem millioner kroner på forskning og utvikling for å komme frem til den patenterte metoden, og teknologien for industriell børstemarkproduksjon, som de har kalt HIPP, som står for High Intensity Polychaete Production.

– Dette er en metode vi føler oss trygge på skal fungere. Det er viktig at vi står som eier av teknologien, siden vi legger ned mye kapital og ressurser for å utvikle det til fungerende teknologi, sier Håvard Wollan.

Selskapet har lagt til grunn et forskningsbudsjett på 200 millioner kroner over en tiårs-periode.

– HIPP er en for-behandling av slamavfallet vi skal fôre børstemarken med. Slik regelverket er i dag er vi avhengig av at den kan anvendes som ingrediens til laksefôr. Vi har implementert en for-behandling og konvertering av slammet slik at det blir innenfor regelverket, sier han.

– Vi har også i dialog med Mattilsynet om hvordan regelverket skal forstås, og eventuelle mulige endringer av dette i framtida, sier Wollan.

Les mer her: Opp og fram med fiskegjødsel

Noen tusen tonn i første fase
Flere rapporter om nye fôrråvarer konkluderer med at det ligger et stort potensial i å bruke biprodukter fra oppdrettsnæringen til fôrproduksjon, men dette er i liten grad mulig med dagens lover og forskrifter.

Når slamavfallet er ferdig behandlet, går det inn i et bufferlager til fabrikken. Her blandes det også med andre fôrressurser som for eksempel tang og tare.

– Vi har kjørt fôringsforsøk med tang og tare til børstemark sammen med SINTEF Ocean, og dette er interessant, sier Wollan.

Selve den biologiske produksjonen i fabrikken består av et visst antall HIPP-enheter. Her dyrkes børstemarken frem til den høstes. Så går den videre inn i en pre-prosessering før den går inn som ingrediens i en pelletsproduksjon hos en fôrprodusent.

En pilotfabrikk vil være skalerbar for mellom 50 og 100 slike enheter. Det ambisiøse målet på sikt er å kunne produsere 100.000 tonn fôringrediens årlig.

– I første omgang må vi opp i en produksjon på noen tusen tonn før vi kan få til en applikasjon av dette som kan brukes kommersielt, sier Wollan.

Nordmann sørget for børstemarkens dag
Ifølge dykking.no finnes det over 10.000 arter børstemark beskrevet av vitenskapen, og nye arter legges til på listen nesten daglig. De fleste børstemarkene lever i havet, men det finnes også børstemark i elver og innsjøer. Størrelsen varierer fra noen millimeter til over tre meter. I Norge har vi drøyt 700 arter.

Denne fett -og proteinrike leddormen har til og med fått sin egen internasjonale dag, som er den 1. juli. Dagen feires av marinbiologer og taksonomer over hele verden, og ble opprettet av National Museum of Natural History i 2015 for å hedre den norske marinbiologen Kristian Fauchald (1935–2015). Han studerte marinbiologi ved Universitetet i Bergen, og begynte på sin doktorgrad i California i 1965.

De fleste børstemarkene lever i havet, men det finnes også børstemark i elver og innsjøer. Størrelsen varierer fra noen millimeter til over tre meter. I Norge har vi drøyt 700 arter.

Bidrar til selvforsyning av fôr
Akvaplan-Niva har deltatt i utformingen av forskningsplanen til AQUASIRI sammen med andre kompetansemiljøer. Administrerende direktør Merete Kristiansen mener pilotprosjektet bidrar til å innfri regjeringens mål om selvforsyning.

– Forskningen som ønskes gjennomført i omsøkte FoU-tillatelser vil gi et viktig bidrag i det meget krevende arbeidet med å oppfylle regjeringens store samfunnsoppdrag om bærekraftig selvforsyning av fôr til havbruket og landbruket, sier hun.

Ifølge Kristiansen vil omsetning av våtorganiske avfallskilder som fiskeslam via marine lavtrofiske organismer til høy-attraktive marine næringsstoffer til bruk i fiskefôr være et viktig sirkulærøkonomisk tiltak helt i tråd med samfunnsoppdraget.

– I kombinasjon med råstoff som kan fremstilles i større volum av vegetabilsk opprinnelse eller andre ikke-marine kilder, vil råstoff basert på attraktive marine organismer som børstemark, være viktig for å oppfylle essensielle krav til kvalitet og fiskehelse hos fisken som spiser fôret, sier hun.

– AQUASIRI vil bidra tungt til å etablere en helhetlig verdikjede for slam i pilotskala som gir uttelling høyt i verdipyramiden for bærekraft, sier Merete Kristiansen.

Åfjord et naturlig valg
Ifølge Wollan har de gjennom forskning på flere arter valgt ut én bestemt art de mener er den mest gunstige for dette formålet.

Gründerne bak prosjektet, er foruten Wollan, Svein Reppe som tidligere har vært i NSL og Timar Seafood, og Stein Wold Østerhus, som er professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU. Sammen eier de majoriteten i Marine Bio Solutions. Med på eiersiden er også brødrene Rune og Ole Haugen. Sistnevnte er tidligere oppdretter og nå ordfører på Hitra.

Fabrikken er planlagt etablert i Åfjord kommune, som ifølge Wollan har tatt godt imot planene og er en industrivennlig kommune. I tillegg er det i området en god del erfaring med å resirkulere biologisk materialet, legger han til.

– Kommer konsesjonene på plass, regner vi med å kunne sette spaden i jorda og starte byggingen av fundamentet til fabrikken, avslutter Håvard Wollan.