Minst 9,1 milliarder vil norske selskaper bruke på å utvikle ny oppdrettsteknologi. Det viser tall Sysla har hentet inn blant dem som har søkt om regjeringens nye utviklingstillatelser.
FAKTA
Utviklingstillatelser
- Ble innført av Nærings- og fiskeridepartementet i november 2015.
- Skal legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
- Tildeles vederlagsfritt for inntil 15 år.
- Dersom prosjektet gjennomføres i tråd med de målene som er satt, kan tillatelsene etter en gitt tid konverteres til kommersielle tillatelser mot et vederlag på 10 millioner kroner.
– Det er et høyt beløp. Men en av forutsetningene for å få ny lisens er at det skal løfte kostbare prosjekter, sier lakseanalytiker Alexander Aukner i DNB Markets.
Utviklingstillatelser skal stimulere til ny innovasjon i oppdrettsnæringen, og blir i utgangspunktet delt ut gratis, med en varighet på inntil 15 år. Vanlige konsesjoner koster mange millioner kroner.
– Er markedspris
23 grupper har søkt om utviklingstillatelser for 25 ulike konsepter.
Utviklingskostnadene for 24 av dem er på 9,14 milliarder når selskapenes laveste anslag regnes med. Da er det kun Akva Design sitt konsept vi mangler tall for.
Atlantis Subsea Farm fra AKVA group
Aukner har estimert totalsummen til 10 milliarder, noe han mener ikke er avskrekkende høyt. Han viser til at det er høy markedsverdi på nye laksekonsesjoner.
– Salmar bød 66 millioner for en lisens da grønne konsesjoner ble delt ut. Snittet per lisens når det gjelder utviklingstillatelser blir omtrent det samme. Dermed er det markedspris man betaler, men forskjellen er at man bruker det på investeringer i stedet for å betale det som en avgift til myndighetene, sier Aukner.
I tillegg til utviklingskostnadene kommer investeringer i fôr og fisk, som også vil utgjøre et betydelig beløp.
– Må tenke nytt
Det er Fiskeridirektoratet som behandler søknadene. Så langt har Salmar fått ja, med sin havmerd basert på offshoreteknologi, mens Måsøval, som ville teste ut laksehospitalet Helixir har fått nei. Avgjørelsen er anket.
Nordlaks er klar for å spytte inn mest. Oppdrettsselskapet regner med å bruke over 1,8 milliarder på utvikling av tre gigantiske skip for lakseoppdrett.
Nordlaks sin havfarm
– Når det kommer til oppdrettsnæringen, er vi nødt til å tenke nytt, og med dette forslaget for havfarmer på bordet, synes jeg vi er et stort steg på vei, sa administrerende direktør i Nordlaks, Inge Berg til E24 da konseptet ble lansert.
Store og små søker
Marine Harvest har søkt om utviklingstillatelse for tre konsepter: Egget, smultringen og buret. Utviklingskostnadene for disse tre er på over en milliard kroner.
Like bak følger Norway Royal Salmon og Aker som har gått sammen om offshore havbruk. Selskapene vil investere 900 millioner i de 15 konsesjonene de har søkt om.
Men også mindre oppdrettere er blant de 21 selskapene som har søkt om de nye utviklingstillatelsene.
– Har tro på konseptet
Engesund Fiskeoppdrett på Fitjar har fem oppdrettslokaliteter, og var ett av selskapene som fikk såkalte mørkegrønne konsesjoner i forrige tildelingsrunde. Nå søker selskapet også om utviklingstillatelse til et flytende, lukket anlegg i betong. Kostnaden er beregnet til 70 millioner kroner. Finansieringen består av egenkapital og lån.
Engesund Fiskeoppdrett vil bygge lukket anlegg i betong.
– Vi har et spennende konsept som vi har stor tro på, sier daglig leder Svein Eivind Gilje om hvorfor selskapet har søkt.
Flere lokale aktører er med på utviklingen av den nye oppdrettsmerden.
– Er det dette som skal til for at det skal bli vekst i næringen?
– Vi registrerer at det er dette myndighetene tilbyr.
– Fornuftig
Andre mindre oppdrettsselskaper som har søkt er Blom Fiskeoppdrett, som regner med å bruke 150 millioner kroner og Eide Fjordbruk som vil investere 250 millioner.
Aukner sier det er dette som må til for at oppdrettsselskapene skal kunne vokse.
– Selskapene får ikke vokse med konvensjonelle lisenser, derfor må de vokse på ukonvensjonelle lisenser. Med dagens utsikter til fortsatt høye laksepriser er det sikkert fornuftig, sier han.
For en drøy måned siden skrev Sysla at hvis alle får ja, kan det gi 127.000 tonn ekstra laks i sjøen. Siden da har nye søknader gjort at tallet har økt til 156.360 tonn.
Her er noen av dem som har søkt:
