Frøya-bedriften Kystmiljø utvikler teknologi som åpner for mindre bruk av maursyre.
På NTNU i Trondheim og på Frøya sitter det nå en gruppe mennesker og forsker på hvordan kvalitetsforringelsen på restråstoffet fra havbruket kan begrenses mest mulig under lagring og transport.
Forråtnelsen av innmat og slo starter tidlig og skjer raskt. Kystmiljø jobber nå med å videreutvikle sin teknologi.
Ved å pumpe fiskesloet gjennom en boks spekket med digital innovasjon, har man overvåket og analysert alle de viktigste parametere som påvirker kvaliteten.
Løsningen er digital og svært etterrettelig – og dermed i tråd med utviklingen og kravene i markedet.
Christian Johansen. FOTO: Kystmiljø– Utfordringene med at kvaliteten forringes kan påvirkes. Vi har utviklet teknologi i form av en boks som biproduktene går gjennom før transport. Boksen gjør restråstoffet langt mer lagringsstabilt. Nå jobber vi blant annet med å utvikle neste versjon av denne boksen, sier daglig leder Christian Johansen i Kystmiljø.
Siden kvaliteten på restråstoffet synker over tid, reduseres også både nytteverdi og økonomisk verdi.
– Så vidt jeg vet er det ingen som har fått til å kjøre ferskt restråstoff i så stor skala så langt som vi gjør per i dag – og nå jobber vi for å styrke kvaliteten på råstoffet i enda større grad, fortsetter Johansen.
Digitaliserer hele leveransen
I tillegg til boksen som påvirker lagringsstabiliteten til restråstoffet har selskapet også utviklet et IT-system som overvåker blant annet temperatur og pH-verdier. Systemet sikrer også sporbarhet og fullstendig elektronisk dokumentasjon av kvalitet.
To masterstudenter innen kjemi og bioteknologi jobber nå med fagmiljøet ved NTNU for å tolke og analysere innsamlet data, slik at selskapet kan utvikle nye versjoner av boksen som stopper kvalitetsforringelsen.
Forsker på forbedringer
I tillegg har selskapet og studentene flere forsøksløp i laboratorium der de ser på hvilke faktorer som forårsaker kvalitetsforringelse under lagring og transport, og hvordan disse kan påvirkes.
Innovasjon Norge bidrar med støtte til prosjektet. Informasjonen som samles inn skal forskes på, være enkelt tilgjengelig for Kystmiljøs kunder og fungere både som beslutningsstøtte og dokumentasjon.
– Dette er superspennende! Resultatet av jobben vi gjør nå vil kunne få høy verdi for bransjen, og støtten fra Innovasjon Norge har vært svært viktig for oss, sier Johansen, som også har fått midler fra DistriktForsk/Trøndelag fylkeskommune til videreutviklingen.
– Med maursyre får man ikke i pose og sekk
Den elektroniske dokumentasjonen er tidsbesparende for fiskeoljefabrikker og andre mottakere av restråstoffet. I tillegg er dokumentasjonen en trygghet for slakteriene som leverer sine biprodukter.
Johansen forklarer at bransjen i dag som oftest bruker maursyre for å bremse forråtnelsesprosessene. Maursyren er farlig både ved kontakt og innånding og representerer dermed en betydelig HMS-fare.
– Med maursyre får man ikke i pose og sekk. Selv om den forhindrer fremveksten av enkelte bakteriekulturer og senker pH-verdien, påvirker den likevel kvaliteten på råstoffet negativt avhengig av hvilken foredlingsprosess man benytter seg av.
Dermed ser bransjen lyst på ny innovasjon som åpner for mindre bruk av maursyre.
– Markedet har respondert positivt på teknologien vår. Selskapet har doblet omsetningen hvert år siden oppstart og vi ser at veksten fortsetter, sier Johansen.
