Vikan Settefisk på Frøya: – Her klarer vi å fikse det meste selv

Nyheter
0

Har full gjennomgang av anlegget.

Hitterværingen Frode Reppe (62) startet med settefisk i Barmfjorden på Hitra tilbake i 1986. I den oppdrettstunge øyregionen var han da en av mange smoltprodusenter. I dag er virksomheten flyttet til naboøya Frøya i Tverrvågen, der oppdrett og gigantiske vindmøller råder grunnen.

Mens Reppe selv omtaler seg som altmuligmann, er partner Britt Åse Skarsvåg daglig leder. I desember 2000 var hun og de ansatte i Vikan Settefisk på vei til årets juleavslutning. Bilen hun satt i havnet i en ulykke, der hun ble hardt skadd i ryggen. Det ble et vendepunkt.

– Jeg fikk beskjed av legene at jeg kunne forlate sykehuset først når jeg klarte å ta på meg  sokkene selv. Det brukte jeg 11 dager på, forteller Skarsvåg. Etter ulykken fikk hun et erstatningsoppgjør, som hun brukte til å kjøpe seg inn i selskapet til kjæresten Frode Reppe.

 – Aldri så galt at det ikke var godt for noe, smiler Britt Åse Skarsvåg med den største selvironi.

Frode Reppe og Britt Åse Skarsvåg, er partnere i livet og i Vikan Settefisk. (Foto: Steve Hernes)

Helge Gåsø ble en viktig brikke
De to forretningspartnerne har sammen videreutviklet og utvidet virksomheten ved Vikan Settefisk. Det har ikke alltid gått på skinner. I 2000 ble anlegg i Tverrvågen på Frøya kjøpt opp, og bare ni år senere skulle det brenne ned.

– Da holdt vi på å gi opp. Anlegget på Hitra var allerede blitt gammelt og slitt. Det var da ingen andre som drev med settefisk på Frøya. En av de største oppdrettskommunene i Norge kunne jo ikke være uten et settefiskanlegg, forteller de to, som da bestemte seg for å samle alt på ett sted. Det ble en lang vei mot bygging av det nye anlegget.

 – Helge Gåsø ble en viktig brikke for å lande finansieringen. Med han som styreformann åpnet det seg flere dører. For å reise egenkapital kom Erviks Laks og Ørret og Knutshaugfisk inn på eiersida med til sammen 40 prosent. Resten eies fortsatt av Reppe og Skarsvåg.

Store tekniske utfordringer
Byggingen av det nye anlegget startet i 2018, og det første rogninnlegget ble gjort i november 2019.

Fjoråret, som var det første fulle driftsåret, ble svært så godt for selskapet. Det ble produsert 4,8 millioner smolt, som ga et resultat etter skatt på 16 millioner kroner. Årets produksjonsmål er 4,6 millioner smolt. All fisk leveres eierne og SalMar på faste kontrakter.

Overskuddet i fjor kommer godt med, for det gjenstår en del utbedringer på anlegget. Ifølge Skarsvåg og Reppe, skyldes det meste prosjekteringen av anlegg og utstyr.

– Det har vært en del utfordringer, uten at vi skal gå for mye inn på det. Anlegget her var leverandørens første RAS-anlegg i Norge, og det er alltids en del nybrottsarbeidet i det, sier hun.

Britt Åse Skarsvåg. (Foto: Steve Hernes).

Full gjennomgang av anlegget
De er godt i gang med en rekke utbedringer, særlig knyttet til bedre vannkvalitet og avløp. De har leid inn ekstern kompetanse fra Morefish, Aqua Tekno Skybakmoen og nå gjennom Åkerblå, som er i gang med en full revisjon av det tekniske anlegget. Snart er deres rapport og forslag til prioriteringer ferdige.

– Det er viktig å få eksterne til å ta en full gjennomgang av anlegget, de skal foreslå hva som er rett å prioritere. Spør du fem ulike karer, ja, så får du gjerne fem forskjellige forslag til hva du bør gjøre. Da gjelder det jo å velge det rette. For det er mange leverandører i oppdrettsnæringa som har produkter og løsninger, men det står ikke alltid til forventningene, mener Skarsvåg.

– Vi er forberedt på hva som vil komme. Vet jo hva som ikke fungerer godt nok, men det er viktig å få en god oversikt og ikke minst en prioritering av arbeidet.  Mye av arbeidet kan vi gjøre selv, og vi regner med å bruke opp mot et års tid på det som gjenstår, sier Reppe.

– Den største oppgaven foran oss er å få bedre vannkvalitet i hele RAS-anlegget. Få ut en smolt med god kvalitet, og som er robust til å takle livet i sjøen godt, sier Skarsvåg.

Helen Skarsvåg forlot barnehagen til fordel for familiebedriften. (Foto: Steve Hernes).

Andre generasjon på plass
Begge har døtre som jobber ved anlegget. Skarsvågs datter, Helen Skarsvåg (25), er i gang med ny utdanning.

– Jeg har fagbrev som barne- og omsorgsarbeider, men ble ganske raskt ferdig med barnehage. Jeg trives veldig godt her, sier hun og ser videre på alle vannprøvene som er tatt.

– Det er viktig å få fjernet nok partikler, slik at bakteriefloraen i biofiltrene får gjort en god jobb. Så langt ser resultatene av disse svært bra ut, sier Helen Skarsvåg fornøyd.

I startfôringen står det nå 700.000 fisk, fordelt i to seks-meters kar. Det er seks uker siden disse kom fra klekkeriet.

– Som i alle anlegg, er det på klekkeriet det går ut mest fisk. Det er noen som ikke klekker og noen med deformitet. Startforingen er mest kritisk, her kreves tålmodighet og forsiktighet. De er bare 0,2 gram og kan fort skades under røkting, forklarer Britt Åse Skarsvåg.

– Ved rogninnlegget tar vi inn et overmål på 15 prosent. Vi har en lavere overlevelse enn vi ønsker, men med bedre vannkvalitet, endring i produksjonsplan og drift, skal vi få den opp på et høyere nivå, sier hun.

– Damer er best på settefisk
Det er totalt åtte ansatte i Vikan Settefisk. Tre menn, inkludert Reppe, resten er damer.

– Vi må ha damer på settefisk. De er mer nøye, forsiktige og tar tak i det som må gjøres med en eneste gang, utsetter ikke noe til i morgen. Det som kreves for å drive startfôring og stell på de små avdelinger, ser vi at damer passer veldig godt til, slår Skarsvåg fast.

–  Det har noe med omsorg å gjøre. Damer og småtasser, det er bare en kjempegod kombinasjon, smiler Frode Reppe.

– Mannfolka er bedre med grovarbeidet, men vi må jo ha begge. Vi utfyller hverandre veldig godt, repliserer Britt Åge Skarsvåg fornøyd.

Damene er i flertall hos Vikan Settefisk. Miriam Larsen, Bård Johannes Olden, og Helen Skarsvåg. (Foto: Steve Hernes).