En semitrailer smekkfull av trepaller står parkert utenfor. Det er stille på Slakteriet i Instefjorden idag. Baader-maskinene er nyvasket, de fleste av de ansatte har fri. Dette er laksemarkedet sommeren 2016 – lite fisk og lav aktivitet.
– Her var opprinnelig tre slakterier i fjorden – like mange som i hele Sogn og Fjordane i dag, forteller daglig leder Knut Strømsnes.
Mer bearbeiding
Han har besøk av tre ordførere, en statssekretær, en stortingspolitiker, en regiondirektør i Fiskeridirektoratet, samt flere utsendinger fra både fylkeskommune og Nærings- og fiskeridepartementet inne på lunsjrommet.
– 50 prosent av den tonnasjen som slaktes i Sogn og Fjordane forsvinner ut av fylket. Jeg vil utfordre dere – vi vil slakte mer av fisken her i fylket og ha mer bearbeiding, sier Strømsnes og legger til: – Vi slakter fisk, vi eier ikke fisken.
Han leder bedriften som har 30 ansatte i Brekke, på sørsiden av Sognefjorden, en kort biltur fra fergekaien på Oppedal. Anlegget er det ene av to i Slakteriet-konsernet. I Florø er det 110 ansatte.
Ren frykt
Opprinnelig var det eid av Sætre Laks, så tok Pan Fish over og seinere kom Marine Harvest. I 2006 la sistnevnte det ut for salg, da Ole Eilertsen kjøpte slakteriet. Helgelendingen var den gang daglig leder på Fjord Seafoods og Domsteins slakteri i Florø.
– Vi så det kanskje kunne bli nedlagt i Florø. Det endte med, i ren frykt, at jeg fikk kjøpt slakteriet i Florø. Jeg fikk med meg 17 ansatte på eiersiden, sier Eilertsen.
– Sånn gikk no dagan, så fikk vi kjøpt slakteriet på Brekke.
Med det kontrollerer han to av tre slakterier i fjordfylket.
– Det er bare oss og han Ola Braanaas. Det er en liten overkapasitet nå, men vi håper på mer fisk. Slakteriet er viktig i Brekke, det er en viktig arbeidsplass i Florø, og ute på Byrknesøy er det heller ikke så mye å gjøre.
Foruten laks, slakter Slakteriet kveite en dag i uken.
Langt etter
– Vi har fått inn nye eiere. 40 prosent er de gamle eierne, 40 prosent er oppdrettere i Sogn og Fjordane og 20 prosent er eid av Norwell. Norwell er også oppdrettereid, påpeker Eilertsen.
Strømsnes legger ikke skjul på at det er begrenset aktivitet nå.
– Vi har 9.000-11.000 tonn i årsproduksjon, ferdig pakket fisk. Per i dag ligger vi langt etter det.
En årsak er luseslakt, som har tatt ned snittvekt og gitt mindre fiskevolum å slakte på.
Vidar Ulriksen, regiondirektør i Fiskeridirektoratet, ser gjerne at det er flere slakterier i fylket.
– Det er viktig for oss i forvaltningen med beredskap. Kortreist mat er viktig, også for fisk. Vi etablerer nå produksjonssoner, som går omtrent fra Sotrabroen, vest for Bergen, og til et naturlig skille mellom Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane ved Stad.
Ringvirkninger
Ordfører Hallvard S. Oppedal (Sp) i Gulen peker på ringvirkningene slakteridrift gir.
– Det er to slakteri i Gulen, og vi ser at de som arbeider på slakteriene tar med seg familiene sine og bygger hus. Brekke ligger veldig gunstig til ved E39 – en kan få det raskt på veien, sier han, men legger raskt til: – De nye utviklingskonsesjonene er gratis – da blir det ikke penger til kommunene som legger til rette for oppdrett heller.
Deler av disse ringvirkningene er at Slakteriet har pallepropduksjon i Balestrand, mens Slakteriet i Florø kjøper paller fra Førde.
Oppdals partikollega og stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete noterer innspillene.
– Nå sitter ikke jeg i Næringskomiteen, men jeg deler kontor med Geir Pollestad, leder i Næringskomiteen. Jeg er opptatt, som dere vet, av at det skal være liv og røre her langs fjorden. Og da må en ha arbeidsplasser.
– Kommunene må ha midler for å legge til rette for areal. Næringen har ansvar for forbrukeren og villaksbiten. Folk er mer opptatt av det etiske hvordan det produseres og hva maten inneholder. Dette er ting som ingen var opptatt av for ti år siden, sier hun.
