Det er fjerde gang han er hyret inn for å kikke i krystallkulen under Marels Salmon Showhow. Gorjan Nikolik jobber som analytiker i Rabobank.
– Jeg er en del av agrobusiness, ikke aksjeanalyse, og vi bruker dette til kreditt og bransjekunnskap, forklarer han for forsamlingen i Marels utstillingsvindu Progress Point i København.
Skivebom
Han traff ikke klokkerrent sist. Han forventet sterk etterspørsel og lav tilbudsvekst. Så langt så bra. Men han forventet også lavere kostnader.
– Vi bommet fullstendig der, medgir han. – Vel, fôr ble billigere, men biologiske kostnader ble høyere. Vi tror fortsatt på en super-sykel. Men jeg forutså ikke den svake krone og den sterke dollar. Valutaendringer, jeg kan ikke spå valuta, så jeg tror dette også i år vil være en usikkerhetsfaktor, innrømmer Nikolik.
I bunnen ligger uansett at begrenset tilbud vil møtes av fortsatt sterk etterspørsel. Samtidig gir Chiles finansielle problemer muligheter.
– Jeg var nylig i Chile, og snakket med aktører der. En av dem sa: Det faktum at vi sliter finansielt vil gjøre oss mer imøtekommende for restrukturering.
Volumfall
Han forventer én prosents nedgang i verdens samlede tilbud av laks, og er med det noe mer optimistisk enn konsensus blant de mange meglerhusene som følger oppdrettsektoren.
– Om det er en eller to prosent er ikke så viktig. Det avgjørende er at vi er i en ekstremt stram situasjon, påpeker han.
Rabobank-analytikeren fokuserer særlig på lakseproduksjonen i Norge og Chile.
– De andre snakker vi normalt ikke om. De har normalt flat tilbudsvekst og gir ikke store utslag.
– Storyen i Norge er de milde vintrene. Vi har sett to varme vintre, i 2014 og 2015, det er uvanlig. De kommer normalt hvert åttende år. Og 2016 ser også ut til å bli en mild vinter.
Nikolik peker særlig på den nordatlantiske jet stream og issmelting i Arktis for nærliggende forklaringer.
Milde vintre
– Dette kommer i bunn og grunn til å bli den nye malen. Vi kommer til å få dette (milde vintre – red. anm.) oftere og oftere. Milde vintre betyr mer fôr. Mer fôr betyr mer volum. Uheldigvis betyr det også mer lus. Det gir raskere tilvekst. Den første umiddelabare effekten er redusert slakt i Q1 og Q2.
Nederlandske Rabobank følger nøye med på rammebetingelsene i laksestormakten Norge.
– Norge vil vokse seinere, de må ordne luseproblemet.
– Så hva kan de gjøre? spør han.
– Først og fremst produsere større smolt. Det vil kreve betydelige investeringer, men penger er ikke noe problem i Norge. Jeg hørte akkurat fra Kontali at de allerede har registrert at smolten nå er 80 gram tyngre enn det de har modellert.
Nye muligheter
Til tross for at Chile har fått kjørt seg hardt det siste året, er ikke Nikolik pessimist – i år heller.
– Den første signifikante nedgang i smoltutsett så vi i november og desember, da falt det med 20 prosent.
Etter ILA-krisen i Chile har Chile hatt en gylden periode. Nå er de kommet inn i en sanitær krise. De møter et tak på omlag 600.000 tonn i årsproduksjon. I Norge er det en knapphet på konsesjoner. I Chile er det tre ganger flere lisenser enn dagens produksjon.
– Det er mange konsesjoner som ikke er tatt i bruk. Hvordan kan en komme bort fra en boom-bust-situasjon? sier han, og legger til at industrien har engasjert en økonom for å se på konsesjonsstrukturen i næringen.
– De finansielle problemene betyr at kreditorene sier stopp, bankene vil ikke øke utlånene, fôrleverandørene sier stopp. Dette vil gi en kontraksjon av industrien.
Valutajoker
Men på andre siden av Atlanteren ser det mye bedre ut.
– 20 prosent driftsmargin er fantastisk for en matindustri, sier han med referanse til lønnsomme europeiske lakseoppdrettere.
Valutasvingninger har imidlertid blitt en uforutsigbar joker.
– Alle typer valuta ble truffet av dollaren ifjor. Norge var faktisk den tredje hardest rammede av dollaren i fjor.
En konsekvens var at USA trakk til seg mye fisk i fjor, noe som dempet prisene i det markedet.
Og det russiske markedet ble ikke så lukrativt som antatt.
– Devalueringen av den russiske rubel ødela. Istedenfor å profittere på at Norge var stengt ute, tapte de (chilenerne – red. anm.) på det. Det skjer ikke igjen. Du får ikke en ny embargo av Russland – og en ny devaluering av rubelen, spår Nikolik.
– Jeg tror ikke prisdifferansen mellom Norge og Chile er bærekraftig, den vi ikke vedvare. Dette året er jeg igjen optimist med tanke på Chile. Vi er sikre på at vi vil få et år som blir bedre enn 2015.
