«What incredible benefits can we give to the customer?»
Spørsmålet over tilhører Steve Jobs, hjernen bak et av verdens mest verdifulle og
forbrukerorienterte merkevareselskaper, Apple.
Ting går utvilsomt bra for norsk sjømatnæring. Den ene rekorden etter den andre ryker, og
verden ser ikke ut å få nok av bærekraftig sjømat fra Norge. Og med superprofitt i deler av
næringa, er det lite som tyder på at ting vil bli endret med forbrukerøyne med det aller
første. Synd, for der går næringa trolig glipp av en ordentlig biff, eller loin, om du vil.
I 2013 presenterte The Hartman Group «The Modern Snacking Model», som viser endringer i folks spisevaner. Der folk tidligere spiste tre hovedmåltider pr døgn; frokost, lunsj og
middag, spiser de aller fleste i dag flere mindre måltider i tillegg til hovedmåltidene, som nå utgjør en mindre andel av det totale kaloriinntaket. De mest moderne av oss, og dem blir det stadig flere av, spiser 8-10 mindre måltider fordelt utover døgnet og ingen hovedmåltider.
Man bedriver såkalt «snacking» eller småspising, som vi sier på norsk.
Modellen er meget interessant, da den forteller oss at tradisjonelle sjømatprodukter vil
kunne få en stri tørn i fremtiden, men også hvorfor i-farta-produkter av sjømat bør
prioriteres.
Når spiste du fisk-i-farta sist? Da tenker jeg på at du spiste den rett ut av emballasjen på vei til jobb, i garderoben på treningssenteret eller sammen med barnet ditt på vei hjem fra
barnehagen.
Vel, det er ikke enkelt å komme på tilfeller hvor man kan spise fisk på samme måte som man spiser nøtter, beef jerky og proteinbarer, altså hvor som helst, når som helst uten
tilberedning. Årsaken er selvfølgelig at det knapt finnes i-farta-produkter av sjømat på
markedet i dag. Bortsett fra sushi og fish & chips, er det svart hav, for å bruke næringens
egne ord. Dette er ikke ukjent, for lettvinte, spiseklare sjømatprodukter har lenge vært
etterlyst, men lite har skjedd.
Som litt over middels interessert i temaet, har undertegnede søkt svar hos ulike
sjømataktører om hva de gjør på i-farta-siden. Ofte har svaret vært noe slikt som «produkter av den typen du etterspør, er ikke noe for oss. Det er altfor kostbart, tidkrevende og risikofylt å utvikle dem».
Såpass. Hvem skal da dra sjømatnæringa inn i fremtiden produktmessig, hvis
den ikke vil gjøre det selv?
Fra å være på konkursens rand i 1997, var Apple det første amerikanske selskapet til å
passere 3 000 millarder dollar i markedsverdi 25 år senere. Skiftet kom med Steve Jobs tilbakekomst og hans ekstreme forbrukerfokus. «What incredible benefits can we give to the customer?» var spørsmålet han stilte seg og som dannet utgangspunktet for Apples nye strategi. I dag vet vi alle svaret. Apple er sannsynligvis det selskapet i historien som har dratt verden mest fremover, som er elsket av millioner av mennesker og som leverer innovative og lettvinte forbrukerløsninger på løpende bånd. Det er utrolig hva et spørsmål kan føre til.
Kan det tenkes at ved å spørre seg selv det samme spørsmålet, ville norsk sjømatnæring
oppnådd litt av det samme?
Ja, trolig. Under forutsetning at man ikke bare stilte spørsmålet, men også fulgte opp med løsninger som forbrukerne omfavnet.
For det er en kjensgjerning at norsk sjømatnæring henger langt etter når det kommer til å
sette forbrukeropplevelsen først. Det meste virker å handle om hvordan næringa raskest
mulig kan tjene penger til seg selv og lite om hva den kan gjøre for å gi forbrukerne «utrolige fordeler», som Jobs tar til orde for. Skal man beskrive næringa kort, er kanskje
«råstofforientert» en grei beskrivelse?
Som et eksempel på det motsatte, kan kjøttindustrien nevnes. Den har vært dyktig til å
utvikle nye, lettvinte løsninger som er i tråd med folks endrede spisevaner. Blant annet har
man utviklet en rekke smakfulle og proteinrike i-farta-løsninger som treffer forbrukerne og
megatrendene «helse» og «convenience» midt i blinken. På den måten har industrien også
fått en fot innenfor det svært attraktive i-farta-markedet. Dette burde være til inspirasjon,
all den tid sjømat er minst like næringsrik som kjøtt og baserer seg på en produksjon som er mer bærekraftig og klimavennlig.
For undertegnede, som er å anse som «byssegutt» i sjømatnæringa, oppleves resultatene
den har skapt, som fantastiske. Når jeg likevel tar til orde for å rette blikket mot mer
lettvinte forbrukerløsninger, skyldes dette ene og alene troen på at norsk sjømat kan spille
en mye større og viktigere rolle i folks liv enn det den gjør i dag. Det skader selvfølgelig heller ikke at etterspørsel og marginer for i-farta-produkter er vesentlig høyere enn for
tradisjonelle sjømatprodukter.
Råstoffet man jobber med, norsk sjømat, er etterspurt og har mange av de egenskapene
som trengs for å redusere livsstilsykdommer, bedre hjertehelse, bidra til kognitiv utvikling
hos barn og mye mer, i global målestokk. Men, for å få full effekt av disse, må produktene
tilpasses dagens forbrukere, som forventer smakfulle, næringsrike og bærekraftige i-fartaprodukter uansett hvor de ferdes.
Det er selvsagt ingen quick fix, men med de ressursene som næringen i dag besitter – råstoff, kompetanse og kapital – burde det være fullt mulig å forandre verden til det bedre. Det eneste jeg er usikker på om næringa har nok av, er mot til å tenke nytt og annerledes? I så måte kan det være greit å reflektere litt over følgende fra mannen som tenkte annerledes, beriket livet til millioner av mennesker og skapte fantastiske aksjonærverdier:
«Ikke tenk på pengene. Tenk heller på hvordan du kan gjøre livet enklere, sunnere eller
morsommere for folk. Lykkes du, trenger du aldri mer tenke på penger.»
3. januar 2022 passerte markedsverdien til Apple 3.000 milliarder dollar, tilsvarende 26.400 milliarder kroner. Samme dag var markedsverdien på den børsnoterte delen av norsk sjømatnæring 320 milliarder kroner, tilsvarende 1,2 prosent.
Mye tyder på at vi vil trenge flere jobber i fremtiden, også i sjømatnæringen. Steve Jobs…
