Den siste uken har riksmediene skrevet kritisk om bruk av hydrogenperoksid som behandling mot lakselus, basert på en studie fra IRIS. Men laboratoriestudier alene er ikke godt nok. Vi tror kommende feltstudier vil vise at hydrogenperoksid ikke skader dypvannsrekene.
Hydrogenperoksid regnes som en av de mest miljøvennlige medisinske lusebehandlingene og består av vann med et ekstra oksygenmolekyl, og finnes naturlig i blant annet brystmelk, cellene våre, regnvann og fersk frukt. Etter behandling brytes stoffet ned til vann og oksygen.
Streng godkjenning
Alle medisinske behandlingsmetoder i norsk havbruk går gjennom en streng godkjenningsprosess før Legemiddelverket tillater dem. I prosessen må vi levere inn forskningsstudier og modeller som viser at medikamentet ikke skader økosystemet og andre arter. Det har selvsagt også vært tilfelle for Solvays lusebehandling med hydrogenperoksid, Paramove. Samtidig mangler vi fortsatt mye kunnskap om hva som faktisk skjer i havet, og hvordan ulike faktorer påvirker hverandre. Selv om vi har noen av verdens beste havforskere i Norge, kjenner vi fremdeles bare til en brøkdel av hvordan ting henger sammen under vann. Derfor må vi alltid søke ny kunnskap. Når fiskere er bekymret for at hydrogenperoksid påvirker rekene langs kysten, setter vi i gang nye forskningsprosjekter på dette, nettopp for å få fakta på bordet. På dette grunnlaget inngikk vi også et samarbeid med Renée Bechmann og IRIS, og finansierte en av de tre studiene som den siste uken har fått oppmerksomhet i mediene. De tre forskningsstudiene skulle teste effekten av de ulike lusebehandlingene hydrogenperoksid, deltametrin og azametifos på reker.
Må se IRIS-studien i riktig sammenheng
Det er ikke overraskende at reker påvirkes av hydrogenperoksid dersom de blir direkte eksponert for stoffet, slik de ble i studien fra IRIS. I likhet med lakselusa er reken et skalldyr, som behandlingen er utviklet for å ta knekken på. Spørsmålet er om rekene langs kysten vår i det hele tatt blir eksponert for hydrogenperoksid i doser som påvirker dem. Vitenskapelig sett kan vi ikke fastslå det basert på denne IRIS-studien alene, som ble utført i et laboratorium. Studiens mål var å kartlegge hvilket konsentrasjonsnivå av hydrogenperoksid rekene kunne tåle med gjentatt eksponering over tid. Et viktig punkt i konklusjonen fra IRIS, som er underkommunisert i mediene, er at «resultatene må ses i sammenheng med spredningsmodeller».
Rekene langs norskekysten lever i hovedsak i vann som er dypere enn 100 meter. I dag har vi ikke modellering eller annen kunnskap som viser at hydrogenperoksid finnes på slike dybder, særlig ikke med et konsentrasjonsnivå vi vet påvirker rekene. Spredning, fortynning og nedbrytning av virkestoffet starter med det samme stoffet kommer i kontakt med sjøvannet. Temperatur, strømmer, ulike vannlag, organiske partikler og plankton i vannet vil påvirke hvor raskt stoffet fortynnes og brytes ned. Andre studier, for eksempel fra Akvaplan-niva, har konkludert med at det sannsynligvis er få arter som påvirkes av stoffet i havet. Ifølge Havforskningsinstituttet er miljøpåvirkningen av hydrogenperoksid på dypt vann begrenset.
Feltstudier vil gi svar
Dermed trenger vi flere, objektive feltstudier for å få alle fakta i denne saken. Flere studier er allerede satt i gang. Næringen jobber med en forskningsstudie som skal kartlegge hvordan hydrogenperoksid spres i sjøen. I Solvay har vi initiert et prosjekt som modellerer miljøpåvirkningen av våre behandlinger. Havforskningsinstituttet jobber for tiden med feltstudier på lusebehandlinger, som inkluderer studier med hydrogenperoksid. Basert på kunnskapen vi sitter på nå, tror vi at kommende feltstudier vil vise at lusebehandlinger med hydrogenperoksid ikke påvirker rekene langs kysten i nevneverdig grad. Studier fra blant annet Universitetet i Tromsø har rapportert om en global nedgang i dypvannsrekebestanden som skyldes klimaendringer, høyere havtemperatur og en økende torskebestand som angriper rekene.
Lakseoppdretterne trenger en stor verktøykasse for å bekjempe lakselus og sykdommer. Vi er overbevist om at hydrogenperoksid, som Paramove, vil være en av flere bærekraftige løsninger mot lakselus og AGD også i fremtidens havbruk. Vi ser frem til resultatene fra flere feltstudier og til å få alle fakta på bordet.
