Sjømat Norge krever at Fiskeridirektoratet får tilbake forvaltningsansvaret for havbruksnæringen. Dagens fragmenterte forvaltning forsinker nødvendige lokalitetsendringer og truer fiskehelse og miljø.
– Dagens forvaltning er fragmentert, og det kan ta år for å få klarert en lokalitet. En rekke forvaltningsorgan har vetorett. Ofte avslås søknader, eller de tar unødvendig lang tid å behandle. Når vi vet hvor viktig en god lokalitetsstruktur er for fiskehelse og miljø så må det prioriteres å få på plass en god forvaltning av havbruket, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, i en pressemelding.
Han deltok i høringen tirsdag sammen med Øyvind Oaland som er nestleder i Sjømat Norge, og leder av Bransjegruppe havbruk. De ba i høringen om at Fiskeridirektoratet må få tilbake forvaltningsansvaret for havbruksnæringen. I dag er det fylkeskommunene som har dette ansvaret, men saksbehandlingen er preget av at en lang rekke statlige organ har vetorett.
Lokaliteter
– Tilgang til riktige lokaliteter er avgjørende for å redusere smittepress, bedre fiskevelferden og sikre høy overlevelse. Noen steder er det behov for at oppdrettere bytter lokaliteter seg imellom, andre steder at avstanden økes, eller at et anlegg flyttes noen få hundre meter. Disse påkrevde endringene hindres i dag av forvaltningen. Hver for seg tar de år. Samlet vil en endring av lokalitetsstrukturen kollapse med dagens forvaltning, sa Sjømat Norge i sin innledning.
På starten av 2000-tallet ble det igangsatt et prøveprosjekt i Trøndelag hvor Fiskeridirektoratet fikk delegert myndighet til å avgjøre kurante saker. Saksbehandlingstiden ble redusert, brukertilfredsheten økte, og Statsforvalternes kontroll i ettertid viste at også de var fornøyde med vedtakene. Sjømat Norge ønsker en tilsvarende løsning nå.
– Havbruket må få tilgang til areal, og vi trenger en effektiv areal- og lokalitetsforvaltning, slår Ystmark fast. Han presiserer at den geopolitiske situasjonen tilsier at kritiske samfunnsfunksjoner må få en helt annen prioritet. Slike funksjoner er tilgang på strøm, matproduksjon og kritiske mineraler.
Lav dødelighet
Sjømat Norge var også tydelige på at havbruket har relativt lav dødelighet i produksjonen målt opp mot annen matproduksjon. Hvis vi tar hensyn til at laks og ørret har lang produksjonstid så ligger gjennomsnittsdødeligheten lavere enn i hovedvekten av animalsk produksjon.
Organisasjonen er derfor negativ til at det er etablert en normativ dødelighetsgrense på fem prosent for havbruk, og advarer mot innføring av en avgift på tapt fisk. I stedet bør forvaltningen rette seg inn mot årsaker til dødelighet.
Havbruksnæringen har blitt en av Norges soleklart viktigste næringer, og vil bli stadig viktigere når investeringene i olje og gass faller fra 2027. Det er allerede 100.000 ansatte i oppdrett og i leverandørindustrien. Sjømat Norge er derfor opptatt av at de endelige reguleringene må bygges på faktisk kunnskap. De viste til at utviklingen i villaksbestandene påvirkes av et komplekst samspill mellom klimaendringer, temperatur, predasjon, næringstilgang, habitatforringelse, sykdom og menneskelig aktivitet.
– Sjømat Norge mener derfor at vi må bruke tid for å utvikle gode og riktige reguleringer av havbruket. Det er bedre å bruke tid enn å gjøre overilte endringer som gir utilsiktede og store konsekvenser for næringen og næringens utvikling, sa Ystmark.
Han mener det derfor er bedre å få etablert ordninger for bruk av teknologi nedtrekk og en nasjonal ordning for å stimulere teknologiutvikling for både lavutslipps- og nullutslippsteknologi. Sjømat Norge mener at disse ordningene, sammen med rullerende MTB, vil bygge en bro mellom dagens og fremtidige reguleringer.
