– Vi spør oss selv om flytting utgjør en større risiko for fisken enn åtte avlusinger

Nyheter
0

Tester nye driftsformer.

Det er drøyt ett år siden SinkabergHansen på Marøya ved Rørvik åpnet sitt nye slakteri og hovedkontor. I Laksefabrikken er det nå høysesong, med et produksjonsmål på 70.000 tonn for året. Etter åpning har målet vært å forbedre produksjonen, samt generelt å redusere kostnadene selskapet. Så langt er konsernsjef Svein-Gustav Sinkaberg tilfreds.

– Det er jo prisvekst på det meste av innsatsfaktorer. Vi kjemper mot en negativ utvikling av produksjonskostnaden. Det prøver vi å stå imot med forbedret produksjon, samt ulike andre tiltak. Det er et kontinuerlig arbeid, og så langt i år er vi godt fornøyd med jobben som er gjort, sier Sinkaberg til iLaks.

Fra ysteri til laks
Fabrikksjef Kjetil Lund var produksjonsleder ved et Tine-ysteri før han startet ved Laksefabrikken for nær tre år siden.

Fabrikksjef Kjetil Lund, SinkabergHansen. (Foto: Steve Hernes)

– Mye er likt fra min gamle bransje. Det handler om trygg matproduksjon og oppfølging av det. Så langt er jeg gledelig overrasket over den teknologiske utviklinga, og alle oppgraderingene som tas i næringa, sier Lund.

Denne dagen er 68.000 laks med snitt sløydvekt på 4,2 kilo på vei opp fra ventemerdene. Ifølge Lund er andelen superior over 90 prosent.

I slakteriet står seks helautomatiske sløyemaskiner. Utvendig kvalitetskontroll gjøres menneskelig, mens innvendig blir fisken maskinelt kontrollert via optisk lesing.

– Hvis sløyemaskinene ikke er fornøyd med den innvendige kvaliteten, går fisken automatisk over til manuell sjekk, forklarer Lund. All fisk som slaktes ved SinkabergHansen går til Lerøy, enten hel eller som filet.

Storsmolt på Svaberget
For drøyt to år siden startet SinkabergHansen og Emilsen Fisk byggingen av nytt settefiskanlegg i Nærøysund, helt på grensa til Bindal. I sommer ble den aller første smolten fra det nye RAS-anlegget på Svaberget satt ut, med en snittvekt på 200 gram.

– En vekst gjennom auksjoner eller oppkjøp kan fort bli altfor dyrt. Derfor er det å videreutvikle det vi holder på med vesentlig, sier Svein-Gustav Sinkaberg. Her kommer satsingen på storsmolt inn, men også hvordan de utnytter eksisterende kapasitet.

– Vi gjør også andre grep og har andre driftsformer. Vi har skjermede barnehagelokaliteter, dyp drift og semilukkede merder.  Om vi får like god vekst i sjø, ser jeg for meg at vi bruker 150-grams smolt også om fem år. Det er mye billigere å produsere smolt i sjø på sommeren, sier Sinkaberg.

Lokalitet Otervika med nedsenkede merder og tradisjonelle flytekrager overflate. Foto: Tom Lysø/SinkabergHansen.

SinkabergHansen har nå fått konvertert teknologikonsesjonen knyttet til Atlantis Subsea Farming, men tester fortsatt ut ulike varianter. Én av løsningene innebærer kun å senke nota, og ikke hele flytekragen.

– Av de tre anleggene som nå står i dypet, er ingen helt like. Vi gjør tilpasninger og endringer underveis, så løsningen for dyp drift er nok langt fra ferdig utviklet. Så lenge vi kommer dypt nok er det ikke noe lus. Vi leter etter ulike måter å løse oppgaven på, sier Svein-Gustav Sinkaberg.

Gode barnehagelokaliteter
– Det vi har definert som Bindalsfjord-modellen, er å sette smolten ut innerst i Tosenfjorden. Her er det mye ferskvann og lang avstand til kyststrømmen, og med det ingen lus. Der står fisken det første halve året før den flyttes ut. Med det oppnår vi ikke bare en skjermet start for smolten, men også å få brakklagt smoltlokalitetene hvert eneste år. Det gir en mer effektiv utnyttelse av lokalitetene, sier han.

Svein-Gustav Sinkaberg ser for seg å produsere smolt opp mot 300 gram, men de har ikke kommet så langt at de ønsker en smolt på ett kilo. Selskapet mener det også kan være utfordringer med storsmolt.

Svein-Gustav Sinkaberg. (Foto: Steve Hernes)

– Vi må være åpne for at det kan være negative konsekvenser med storsmolt. I biologisk produksjon må vi først og fremst tenke på fisken, det er jo den vi lever av. Det er en grense for hva man kan og ikke kan, men også hva man bør og ikke bør. Alt rundt fiskevelferd og fiskens robusthet er noe vi setter veldig høyt, forteller Sinkaberg.

Flytting av fisk
– Vi har mange gode fagfolk på fiskehelse, og noen formeninger om hva som er god drift. Det er ikke to streker under det svaret. Setter vi ut i en barnehagelokalitet, brakklegges den årlig. Det forutsetter at vi får flytte frisk fisk, noe som har vært forbudt. Vi spør oss selv om flytting utgjør en større risiko for fisken enn åtte avlusinger, sier han.

– Vi må se ting i perspektiv. Det er motstand fra ulike myndigheter, men også sonestrukturen er et hinder. Kanskje bør vi flytte litt rundt på lokaliteter mellom selskapene. Gjennom endring av driftsformer kan vi løse flere utfordringer, for lusa kommer jo ikke til å forsvinne, sier Sinkaberg til iLaks.

Tilvekstsentralen
For kort tid siden avsluttet to lokaliteter på Helgeland sin fôring fra flåten. Med det følges om lag ti millioner fisk, på for tida ti ulike lokaliteter, opp fra den nye tilvekstsentralen som er lokalisert i de tidligere administrasjonslokalene på Marøya.

– Viktig for selskapet å få samlet kompetansen her. Vi snakker om ti fôrere som går i ukes-turnus, sier Harry Sørø, leder for avdelingen. På dagens skift er det et trekløver som spøkefullt omtales som «norsken, svensken og finsken».

Den yngste er norske Chris Simen Holm, som fôrer to av lokalitetene med nedsenkbare merder. Svenske Therese Andersson har jobbet ved alle avdelingene i selskapet; slakteri/foredling, havbruk og nå altså tilvekstsentralen. Mens finske Nadja Karpanen ble lokket ut av de dype finske skoger allerede etter videregående. De siste tjue åra har hun jobbet for SinkabergHansen i Nærøysund.

Den nordiske trioen i tilvekstsentralen. Fv Nadja Karpanen, Chris Simen Holm og Therese Anderson

– Vi er snart 300 fast ansatte i konsernet. Uavhengig opprinnelig nasjonalitet er det viktig at ansatte har forutsigbart arbeid året rundt, og er bosatt i regionen. Gjennom det får de tilknytning her, sier Svein-Gustav Sinkaberg.