Sjømat Norge og Sjømatbedriftene tar selvkritikk på vegne av bransjen og innrømmer forbedringspotensial, etter at myndighetene avdekket regelbrudd hos ni av ti landbaserte anlegg.
– Vi har fortsatt en vei å gå for å skape nødvendig forståelse og oppfølging av miljøregelverket hos noen av våre medlemsbedrifter, sier Trude Nordli, fagsjef for miljø og helse i Sjømat Norge.
I en felles uttalelse, publisert på Sjømat Norge sine nettsider, stiller de to interesseorganisasjonene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene seg bak at bransjen har et forbedringspotensial.
– Vi kan ikke godta at bedrifter har manglende internkontroll og for dårlige kontrollrutiner. Dette må det tas tak i og forbedres med en gang, sier Kjetil Hestad, direktør for havbruk i Sjømatbedriftene.
Denne uken la Miljødirektoratet frem resultatene fra forurensingsmyndighetenes tilsyn med akvakulturanlegg på land: Ni av ti anlegg som ble kontrollert i fjor, hadde brutt forurensingsregelverket. Tilsynene ble gjort hos en fjerdedel av alle landbaserte anlegg i Norge. Til sammen ble det registrert 261 regelbrudd – derav 34 brudd som ble ansett som alvorlige.
Miljøavtrykket må ned
– Kontrollene gir oss nyttig informasjon om bransjen og viser at de har mye å ta tak i på forurensningsområdet, uttalte Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
Det sier Sjømat Norge og Sjømatbedriftene seg enig i. Hestad uttrykker at han er glad for at det gjennomføres tilsyn, og mener at bransjen må lære av det som nå er avdekket.
Les også: Miljødirektoratet: Landbasert oppdrett har for dårlig utslippskontroll
– Vi som næring må sette større krav til oss selv. Det er ikke et spørsmål om man skal følge regelverket, dette er noe man skal gjøre. Vi trenger å jobbe hver eneste dag for å sørge for at miljøavtrykket etter næringen blir redusert, fastslår Hestad.
Mattilsynet kontrollerte i fjor 77 landbaserte akvakulturanlegg. Det er en fjerdedel av alle landets anlegg på land. Hos 68 av dem fant de regelbrudd. Illustrasjonsfoto: Tina Totland JenssenOpplever reglene som kompliserte
Sjømatbedriftene og Sjømat Norge skriver at de siden 2016 har vært i dialog med Miljødirektoratet flere ganger, for å se på hvordan en kan standardisere målinger for å beregne utslipp fra landbasert industri, og finne gode metoder for å se på utviklingen i resipient (sjøen eller fjorden som mottar utslipp fra anleggene.)
– Gode internkontroll-system, dokumentasjon av egne utslipp og hvilken påvirkning dette har på resipienten er noe alle bedrifter skal ha kontroll på, sier Nordli fra Sjømat Norge.
Mange medlemsbedrifter opplever imidlertid dagens regelverk som komplisert. Det har heller ikke vært enhetlige krav til landbaserte anlegg. Derfor ønsker organisasjonene et forenklet regelverk.
– Vi ønsker en tettere dialog med miljøforvaltningen slik at vi sammen kan finne måter å bli bedre på i fremtiden, sier både Nordli og Hestad.
De to har troen på at næringen og myndighetene sammen vil finne gode løsninger, og at forenkling og standardisering av miljøkrav vil være positive bidrag for å bli bedre.
