Lofoten Salmon vil bruke nyutviklet teknologi i et fremtidig landbasert smolt- og matfiskanlegg i Vågan kommune, men først må en klagesak bli behandlet ferdig hos Mattilsynet.
iLaks omtalte prosjektet til Lofoten Salmon, som frontes av Håkon Ivar Solberg, første gang i 2017. Selskapet fikk i januar i fjor innvilget konsesjon for sette- og matfisk for en total produksjon på inntil 3.100 tonn MTB. Lofoten Salmon vil imidlertid først konsentrere seg om å bygge et smoltanlegg, som kan produsere fisk på opptil et par kilo.
Men planene har møtt motbør. I 2018 klaget Framnessmolt på godkjenningen Mattilsynet hadde gitt i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. I klagen ba Framnessmolt Mattilsynet om å omgjøre vedtaket sitt, ifølge Lofotposten.
Ifølge Mattilsynet vil smittefaren fra anlegget til Lofoten Salmon være akseptabel, men det er Framnessmolt uenig i.
«Framnessmolt mener at etablering av anlegget like ved Framnessmolt gjør at den totale smitterisikoen i området blir uakseptabel», heter det i klagen fra selskapet.
Avklaring i løpet av måneden?
Klagen ligger fortsatt til behandling ved hovedkontoret til Mattilsynet, som blant annet har etterspurt en faglig vurdering fra Veterinærinstituttet. Denne er nå kommet inn, opplyser Mattilsynet til iLaks.
Imens venter Håkon Ivar Solberg og Lofoten Salmon spent på hva Mattilsynet lander på.
– Vi kan ikke gjøre så mye mer i prosjektet før saken er avgjort hos Mattilsynet, sier Solberg til iLaks.
– Det har blitt antydet at det vil komme en avgjørelse innen 1. oktober, legger han til.
Møte med departementet
Men selv om klagen ikke har blitt behandlet så raskt som Solberg kanskje hadde håpet på, har han ikke ligget på latsiden. I vår sendte han et brev til Nærings- og fiskeridepartementet, og ba om et møte for å presentere et nyutviklet konsept. Ifølge Solberg har selskapet behov for drahjelp i form av FoU- eller utviklingskonsesjoner gjennom oppstartsfasen. Dette for «å sikre en grundig og forutsigbar uttesting av anlegget og produksjonsmodeller tilpasset matfiskoppdretternes behov».
Anleggskonseptet han snakker om har fått navnet «Leras» (Low Energy Resirculation Aquaculture System). Opphavsmannen bak det er samarbeidspartner Richard Rognsøy. I henvendelsen til departementet omtales Rognsøy på følgende måte av Solberg:
«Han har utdannelse innen havbruk og erfaring fra drift av familieeid oppdrettsselskap på Vestlandet 1984-1996. Han startet med FoU konsesjon på hjemplassen i 2001 for matfisk produksjon av laks i RAS anlegg. Anlegget måtte senere demonteres og flyttes til Frankrike, fordi det ikke var mulig å få fortsette i Norge. Han har utviklet og drevet matfiskproduksjon av torsk i RAS anlegg på Færøyene».
I brevet til departementet skriver Solberg videre at anleggskonseptet er «basert på ny og mer kostnadseffektiv resirkuleringsteknologi sammenliknet med dagens systemer». Det er også utviklet en egen type kar til anlegget.
Solberg startet faktisk opp settefiskproduksjon først på Framnes på 80-tallet, og hans sønn Ivar Solberg var daglig leder i Framnessmolt fram til juli 2018. Duoen bygde opp og drev selskapet, som altså nå har klaget på Mattilsynets vedtak. Håkon Ivar Solberg ønsker ikke å si så mye om akkurat dette, men møtet med departementet snakker han gjerne om.
– Vi hadde et veldig positivt møte, og lovte å komme tilbake med mer informasjon når ting var avklart med Mattilsynet, sier han.
Hemmelighetsfull
Solberg er også sparsommelig med opplysninger rundt selve anleggskonseptet. Det er innvilget nasjonal patentbeskyttelse for teknologien, men det pågår fortsatt en søknadsprosess rundt internasjonal patentbeskyttelse. Men ifølge Solberg har Australia, som det første landet utenom Norge, nettopp innvilget patentbeskyttelse for teknologien.
– Årsaken til at jeg ikke vil gå mer ut med detaljer om prosjektet, er at vi ønsker selv å finpusse teknologien slik at vi er sikre på at alt fungerer før vi lar andre slippe til. Vi er trygg på at teknologien virker, men vil likevel vente til vi har ryddet av veien eventuelle innkjøringsproblemer, forklarer Solberg.
Litt informasjon deler han likevel.
– Det som gjør teknologien unik, er at vi kan produsere fisk uansett størrelse i kar som bruker denne teknologien. Det er ikke noe som hindrer at vi kan ta fisken helt til slaktevekt. Men man må være påpasselig med å ikke få for stor fisketetthet i karet, påpeker Solberg.
Lofoten Salmon har også fått prøvd ut teknologien i modelleringstester hos SINTEF.
– Vi ser at resultatene fra disse testene er bedre enn vi forventet selv. Nå får vi SINTEF til å ettergå disse resultatene. I denne fasen av prosjektet er det kun teknologien vi etterprøver. Vi må sikre oss at den er trygg og fungerer ordentlig når den tas i bruk i full skala av oss og andre oppdrettere, avslutter Solberg.
