Vi må snakke sammen!

LESERINNLEGG: Jeg registrerer at to av organisasjonene i sjømatnæringen har valgt å konfrontere hverandre i mediene de siste dagene. For meg fremstår diskusjonen som kjedelig. Dette bringer oss ikke videre, skriver Merete N. Kristiansen. 

Suksessen til norsk oppdrettsnæring bygger på kreative og risikovillige gründere kombinert med gode industribyggere, engasjerte og dyktige forskere, støttende organisasjoner, gode utdanningsinstitusjoner, kritiske interesseorganisasjoner, profesjonelle fagmiljø innenfor teknologi, biologi, økonomi og så videre.

Noe av suksessen bygger på at alle har samarbeidet om å løse de ulike kritiske faktorene som opp igjennom tiden har vært utfordringer i oppdrettsproduksjonen – enten det har med det næringsinnhold i fôr, bekjempelse av sykdommer og lus, teknisk utrustning på merdkanten, beste miljøkriterier ved lokaliteter osv.

Havbruksnæringen har, så langt, forstått at for å bli verdensledende, så sitter ikke hver enkelt av oss på løsningen til enhver tid. Hvis vi i stedet samarbeider så nyter vi alle godt av at den enkelte kan bidra med en liten forbedring eller en ide som gjør at det store felles problemet løses. Det er åpenhet og samarbeid som har brakt oss dit vi er i dag. Det må vi fortsette med, hvis vi skal vinne også i fremtiden.

Problemet vårt i dag er at omverdenen tror at vi bare sitter og teller penger – og ikke gjør noe for å løse utfordringene våre. Hvis vi attpåtil skal krangle om hvem som sitter på sannheten, så fremstår vi enda mer usympatisk og bakstreversk.

De største bekymringene for alle som driver havbruk er knyttet til miljø og fiskevelferd. Alle sammen jobber for å finne løsninger som vil bringe oss videre, som kan sikre Norge videre vekst og med det sikre fremtidige arbeidsplasser og verdiskaping i kommunene vi bor i.

Bare se på lista over alle selskapene som nå har søkt om utviklingskonsesjoner. Det er en fantastisk liste som viser hvor kreativ og risikovillig selskapene er. Og det beste er at teknologien og kunnskapen som utvikles skal deles videre. Det betyr at vi alle kommer til å dra nytte av det som enkeltselskaper utvikler – både fordi myndighetene har lagt det inn som en premiss, men også fordi næringen har lang erfaring med at åpenhet og samarbeid er det som gjør oss i stand til å bli verdensledende.

Vi i Nordlaks skal fortsatt bidra med det vi kan. Prosjekt Havfarmene er det store utviklingsprosjektet vårt for de neste 10-15 årene. Havfarmene skal gi et viktig bidrag til å løse de areal- og miljøutfordringene havbruksnæringen har i dag. I tillegg til dette deltar vi i felles forsknings- og utviklingsprosjekter der vi har kompetanse, vi tar jevnlig imot kollegaer både på sjø og land for å presentere våre driftsmetoder, vi drar på tilsvarende på besøk til andre. Vi stiller som foredragsholdere på alle områder av vår virksomhet, vi svarer på henvendelser fra mastergradsstudenter og forskere og vi deltar aktivt i organisasjonsarbeid. Og nå skal jeg slutte å skryte, for jeg vet at også de andre bedriftene i næringen gjør det samme. Vi ser fremover, og vi deler – og det gjør oss alle bedre!

Min oppfordring til organisasjonene er å dele de beste løsningene for fremtiden – og snakk til omverdenen om hva vi faktisk setter inn av ressurser og hvordan vi jobber for å løse dagens utfordringer. Så skal selskapene ta ansvar for utviklingsjobben – både hver for oss og sammen!