– Vi må hele tiden være i frontlinjen mellom forskning og industri

Morefish etterlyser standarder.

Ved Nyhavna i Trondheim ligger Lade Teknopark. Et bygg som en gang var et velkjent og elsket sted for tørste trøndere. Vinmonopolet etablerte etter andre verdenskrig sitt tapperi og hovedlager for Trøndelag akkurat her. Strategisk plassert var det trolig også, siden E.C. Dahls bryggeri var nærmeste nabo. I dag er vin og sprit erstattet med hundretalls teknologer og rådgivere.

En hel etasje har fått navnet Blåbasen, et kontorfellesskap etablert av Morefish, med gründer Svein Martinsen i 2016. Her holder nå 18 ulike aktører i de blå næringer til.

Morefish ble etablert i 2014, som et rådgivingsselskap med fokus på landbasert oppdrett. Etter noen år i Sintef og BioMar, ble Martinsen i 2011 engasjert med lukkede anlegg i sjø og landbasert oppdrett i RAS for smoltprodusenten Nekton på Smøla.

– For å redusere dødelighet på smolt i tidligfase, jobbet vi med å finne løsninger for produksjon i lukkede anlegg i tillegg til å gjøre biologiske forbedringer i RAS anlegget. Løsningen på sjø ble en prototype på et lukket anlegg. Den løsningen ble senere grunnlaget for etableringen av FiiZK forteller Martinsen.

– Etter å ha jobbet med prototypen av det lukkede anlegget på Smøla, så jeg det kom til å bli behov for kompetanse for å mestre denne typen prosessteknologi. Gjennom Morefish fortsatte vi å jobbe for aktørene på Smøla, og vårt første større prosjekt var i forbindelse med etableringen av Tjeldbergodden Rensefisk, forteller Martinsen.

Standardisering
Kort tid etter etableringen av selskapet 2014, hentet han inn Marita Spigseth som daglig leder, og tok selv rollen som utviklingssjef.

Etter snart ti år med rådgiving for prosjektering samt opplæring av ansatte på RAS-anlegg, mener Martinsen og Spigseth at tida er overmoden for å få på plass flere og bedre bransjestandarder.

Nåværende standard NS-9416, som er forskriften om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg skal bidra til å forebygge rømming, skal nå gjennomgås.

– Denne standarden skal revideres og det mener vi er helt nødvendig. Det som er viktigst å få inn i dette arbeidet er interaksjon mellom prosess, teknologi og fiskevelferd, sier hun.

– Det største RAS-anlegget av betydning ble etablert for drøye ti år siden. Behovet for kompetanseheving var stort blant ledere og ansatte ved anleggene. Vi har vært ute og kurset et sted mellom fem og seks hundre ansatte på anlegg. Mange har startet omtrent på scratch når det det gjelder drift av RAS-anlegg, sier Marita Spigseth.

– Dette er jo en prosessteknologi som ikke er 100 prosent moden. Én ting er å kontrollere vannkjemi og vannhydraulikk. Vi får ulike tilbakemeldinger fra sjø-anleggene om prestasjonen til RAS–smolten, fra veldig bra til variabelt. Det er kanskje lettere å få til en dårlig smolt i et dårlig drevet RAS-anlegg. Vi vet for lite hvordan dette påvirker fisken, etter at den har kommet i sjøen, mener Svein Martinsen.

– Jeg tror matfiskoppdretterne har sett for lite på hvordan produksjonsmiljøet på land kan kobles til prestasjonen i sjø. Kanskje har de vært for opptatt av dødelighet i sjø, og for lite opptatt av tilvekstpotensialet. Nå er det jo vært en kamp mot lusa i mange år. Det krever mye fokus og ressurser. Det kan ha gått på bekostning av å forske på smoltkvaliteten, tror Marita Spigseth.

Spigseth og Martinsen mener Sjømat Norge og FHF er sentrale aktører, som kan og bør bidra til å samordne erfaringer som kan bli til nye og bedre standarder.

– FHF er et spleiselag i næringa, så det kan være naturlig. Men det ligger også en god del kompetanse i det enkelte selskap. Vi har vært gode på samarbeid når det gjelder for eksempel rensefisk og postsmolt. Deling av erfaringer er vesentlig, så her kan midler og koordinering fra FHF være viktig, mener Martinsen. Både Tekset, Smolt-konferansen og Morefish sin egen konferanse, Risiko i landbasert oppdrett, er gode møteplasser for utveksling av erfaringer.

– For noen år siden hadde vi flere hendelser knyttet til hydrogensulfid (H2S). Det var flere uheldige hendelser i forbindelse med vannbehandling, men industrien etablerte kunnskapsplattformer og delte erfaringer. Nå er det lenge mellom disse tilfellene. Neste fokus bør være kobling av produksjonsmetode til hvordan fisken biologisk presterer i sjøfasen.

Etablering i Bergen og Oslo
– Vi må også fornye oss hele tiden, slik at vi ikke blir hengende igjen i gammel kunnskap. Vi må hele tiden være i frontlinjen mellom forskning og industri, legger Martinsen til som mener kunnskap må deles.

I januar hadde de en samling for leverandørindustrien, og nå i februar er det klart for ny kurssamling om RAS i regi av Morefish Academy, som ledes av Ragnhild Inderberg Vestrum.

– For bedriftene er det å sette av tid til kompetanseheving en begrensende faktor. Men når de først har prioritert dette for sine ansatte, opplever jeg et stort engasjement og deltakerne er ivrige og vil hente så mye kunnskap som mulig, sier Vestrum.

I fjor omsatte de åtte ansatte i selskapet omsatte for drøyt 14 millioner kroner. Nå utvider de staben med kontorer i Oslo og Bergen. Med etableringer Oslo og Bergen har de hentet inn teknisk kompetanse på bygging av anlegg.

– For oss er det viktig å være en teknologiuavhengig rådgiver. Det er allikevel viktig med hands on kunnskap på feltet, sier Spigseth som legger til at fiskevelferd må stå øverst på tavla når nytt anlegg planlegges.

– Den største tabben enkelte kan gjøre er å låse seg fast til ett konsept. Uten at de helt vet hva de vil ha, eller om det er behov for det. Vi har jo vært ute på anlegg for å gjøre endringer i etterkant, forteller hun.

– Nidars reklame om at verdens beste sjokolade ikke er laget ennå, er noe vi er inspirert av. Verdens beste RAS-anlegg er ikke bygget ennå. Derfor jobber vi på, vi brenner for å bygge gode anlegg, derfor jobber vi på, ler Marita Spigseth.