Flere eksportører frykter at USA vil kjøpe mer laks fra konkurrentene, og mindre fra Norge. – Vi må regne med at de amerikanske kundene vil foretrekke å importere fra de opprinnelseslandene der regningen blir lavest, sier lederen for Ocean Supreme.
Administrerende direktør Botholf Stolt-Nielsen sier tolløkningen til 15 prosent endrer konkurransebildet dramatisk.
– Vi må regne med at de amerikanske kundene vil foretrekke å importere fra de opprinnelseslandene der regningen blir lavest. Nå vil de ha insentiv til å kjøpe mest mulig fra Canada, som ikke har noen toll, men også fra Chile, Færøyene og Storbritannia. Så Norge kommer lenger bak i køen, sier Stolt-Nielsen til iLaks.
Han forteller at Ocean Supreme ikke eksporterer store mengder laks direkte til USA fra Norge, men er involvert i foredling i Nederland som sender betydelige volum over Atlanteren. Nederland har i likhet med Norge fått en tollsats på 15 prosent.
Ifølge Stolt-Nielsen vil tollforskjellene raskt slå ut i handelsstrømmene.
– Har du en laksepris på 100 kroner kiloen levert til USA, er forskjellen fem til 15 kroner for hel laks. For fileter er forskjellen enda høyere. Marginene er det mange av de amerikanske importørene lever av. Det er enkel tyngdekraft: Der det er lavest toll, vil det være høyest volum. Så vi må nok forvente at de kjøper mindre fra Norge.
Mer fisk til andre markeder
Norge stiller betydelig dårligere enn sine største konkurrenter i tollkappløpet.
Chile, Storbritannia, Island, Australia og New Zealand har fått ti prosent toll. For Canada gjelder fremdeles unntaket for varer som faller inn under frihandelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico (USMCA). Dette betyr at canadisk sjømat til USA er unntatt toll, skriver Norges Sjømatråd.
Tollsatsen kommer i tillegg til ordinære satser. Det betyr at enkelte varegrupper kan få en reell toll på over 18 prosent.
Dersom USA-importen av norsk laks faller, må volumene finne nye kjøpere, mener Stolt-Nielsen.
– Hvis amerikanerne foretrekker å kjøpe mer laks fra land med lavere tollsatser, vil Norge måtte selge mer til Europa, Asia og andre markeder. Det betyr mer å selge i andre markeder, og kanskje mer prispress der. Men det er en dynamikk som går sin gang, sier han.
Ocean-Supreme-sjefen frykter at økende proteksjonisme kan bli en vedvarende trend.
– Det er en fare for at andre land vil bli mer proteksjonistiske, og at det blir mer legitimt å tenke på seg selv. Norge som et lite land er avhengig av å handle med resten av verden. Alt tyder på at den regelbaserte verdenshandelen, gjennom blant annet WTO, ikke lenger har samme omdømme som for ti år siden.
Norsk laks har blitt mer og mer populært på det kinesiske markedet de siste årene. Stolt-Nielsen mener at Norge kan måtte begynne å se mot mer andre markeder, for å erstatte det amerikanske markedet. Foto: Sigmund BjørgoLes også: – Norge må se mot andre markeder etter Trump-tollen
Etterlyser mer offensiv handelspolitikk
Som et lite land havner Norge ofte langt bak i køen når bilaterale avtaler skal forhandles frem.
– Derfor er det viktig at vi utnytter de mulighetene vi har. Norske myndigheter må kanskje også tenke litt mer offensivt når det kommer til handel og muligheter for etablering av handelsavtaler med ulike land. For laksen har vi EØS-avtalen som er viktig for tilgang til EU-markedet, men nå har vi sett viktigheten av forutsigbar tilgang til det amerikanske markedet.
– I tillegg eksporterer vi hver uke laks til utallige land i Asia og Afrika, og her er det en rekke land hvor vi må arbeide for etablering av forutsigbare handelsavtaler, sier Stolt-Nielsen.
Nordlaks: – Viktig marked
For Nordlaks er USA et mindre, men fortsatt viktig marked. Leder for marked og kommunikasjon, Heidi Torkildson Ryste, sier tolløkningen skaper usikkerhet, men ikke nødvendigvis et dramatisk skifte.
Heidi Torkildson Ryste, leder for marked og kommunikasjon. Foto: Nordlaks– Tolløkning er aldri en god ting, men det vil ikke nødvendigvis gi store utslag. Laksepris og valutakurs spiller også en stor rolle. Risikoen er at produsentland med lavere tollsatser enn Norge får et konkurransefortrinn, men laks er en begrenset vare. Hele den norske eksporten kan uansett ikke erstattes, sier Ryste.
Hun påpeker at flere markeder, som Kina, vokser raskt, og at norske aktører tidligere har klart å finne nye markeder når eksisterende har blitt stengt.
– Til syvende og sist vil økte tollsatser føre til økte kostnader for amerikanske forbrukere. Men vi ser at flere kunder er opptatte av hvor laksen kommer fra, og noen markeder er mer villige til å betale for bærekraft-sertifisert laks, sier hun.
